Teriberka: fottur til strendene ved Nordishavet

Det har gått akkurat en uke siden vi kom hjem fra vår UFORGLEMMELIGE reise… og jeg klarer fortsatt ikke å slippe taket på Kola!

Det er ikke rart at du har forelsket deg i denne regionen og viet så mange år til den. Nord er nord, men måten du velger ruter på, hvordan du planlegger hver dag, og de innholdsrike, stemningsfulle kveldene rundt leiren – det er rett og slett en egen kunst! Tar av meg hatten! Jeg fikk ikke bare oppleve dette arktiske landskapet, men lærte også om historien, som på en førsteklasses guidet tur:))

Med deg blir jeg gjerne med til verdens ende:) vi må bare finjustere utstyret litt;)

P.S. Hold av en plass til meg på skituren i mars!

Landskapet og utsikten berører deg helt innerst i sjelen – og enda dypere!

Ser du i én retning, bader tundraen i fantastiske fargenyanser; snur du deg, ser du det endeløse havet med sitt yrende dyreliv (seler og hvaler følger deg nesten hele veien).

Etter min mening er denne ruten en av de aller beste når det gjelder balansen mellom fysisk innsats og naturskjønn belønning.

Selve turen er lagt opp veldig praktisk, med hotellovernatting første og siste dag. Komfortabel transport. En spesiell takk for den gode og varierte maten underveis!
Alle leirplassene ligger på utrolig vakre steder – selv om du må lete lenge for å finne noe som ikke er vakkert her.

Jeg vil særlig trekke frem at Pavel ikke bare leder an langs stien, men også deler kunnskap om områdene fra et geografisk, historisk og til og med etnografisk perspektiv! Tusen takk for disse historiene, det var utrolig lærerikt!

Jeg anbefaler denne turen på det varmeste til alle som vil forelske seg i Kolahalvøya for resten av livet!

Fotturen «Teriberka – strendene ved Nordishavet».
Jeg oppdaget denne turen tilfeldig via en YouTube-video av turentusiasten Vladimir Tsjajkin, og tok kontakt med Pavel med én gang. Pavel ringte meg opp, forklarte detaljene om ruten og gikk nøye gjennom nødvendig utstyr. For å være ærlig var jeg litt bekymret for at slutten av august skulle bli rå og kald, så jeg krysset alt jeg hadde for godt vær.

Turen startet med en grundig orientering på hotellet, hvor Pavel ga oss instruksjoner og delte ut proviantposer. Vi fikk også utdelt nødbluss og et solid, vindstabilt telt med mange barduner. Dagen etter dro vi til Teriberka, hvor ruten startet. Været var litt grått i starten, men «værbønnen» fungerte, og vi hadde tørt, varmt og flott turvær nesten hele veien. Det regnet bare et par ganger, og da hadde vi allerede slått leir.

Hele ruten besto av vandring fra «topp til topp». Hver gang vi kom opp på en ny høyde, åpnet det seg en spektakulær utsikt over innsjøer, fjelltopper og det mektige Barentshavet. Under føttene hadde vi en tørr tundra dekket av mose, reinlav og bærlyng – mest blåbær og blokkebær, og innimellom multer. Bærene var modne og kjempegode.

Med sekk gikk vi mellom 6 og 13 kilometer om dagen, og vi la inn noen roligere etapper samt en hel hviledag. I tillegg til vandringen med tung oppakning gikk vi kortere toppturer med lett sekk til fantastiske utsiktspunkter. Vi fikk se både hval og sel.

Organisasjonen av turen var helt upåklagelig. Maten var nydelig og mer enn rikelig, og teltene beviste til fulle hvor godt de tåler arktisk vind. Alt i alt ble turen en kjempesuksess, akkurat det jeg drømte om. En stor takk til guidene, Pavel og Anna, for en fantastisk og minnerik opplevelse.

Inntrykkene er overveldende og vanskelige å sette ord på, for turen var rett og slett perfekt og uforglemmelig. Jeg har knapt landet ennå, følelsene bobler over)

Jeg ble mektig imponert over hvor gjennomtenkt alt var til minste detalj. Jeg slapp å bekymre meg for noe som helst og kunne bare nyte den arktiske naturen og det gode selskapet.

Pasja og Anna, dere er best)) Tusen hjertelig takk for omsorgen, varmen og den høye profesjonaliteten.

Takk for en rå opplevelse! Jeg er helt frelst))

Etter det ene spektakulære synet etter det andre tar du deg selv i å spørre: «Hva mer kan det være nå? Dette må vel være toppen!»

Følelsen av å være i en tapt verden eller delta i en naturdokumentar om jordens opprinnelse – velg det som passer deg best!

Dette må rett og slett oppleves og sees med egne øyne!

En vakker rute som jeg neppe noensinne ville ha gått på egen hånd. Jeg vil fremheve det behagelige tempoet og de flotte leirplassene. Men det viktigste for meg er at denne reisen ga levende, positive og varige minner. Guidene og deltakerne var utrolig interessante, mangfoldige og hyggelige å være sammen med.

Er ekstremt takknemlig for organiseringen av denne turen.

Håper virkelig at stjernene klaffer igjen og at vi legger ut på tur sammen på nytt.

Du bor i byen, et år går, og hjernen din begynner å ligne på Sméagol fra Ringenes Herre. Det er på tide å legge ut på en lang ferd.

Du trår ut på et underlag av reinlav, torvmose og krekling som gir etter under føttene. Under vekten av ryggsekken synker føttene ned i den myke overflaten. Balanserende slik for hver nye dag fortsetter du veien videre og tar deg frem over enorme lavdekte kampesteiner. Mens den brennende solen tærer på kroppen, danser myggen i sverm rundt deg for å teste hvor tynnslitte nervene dine har blitt av sivilisasjonen du har valgt.

Tundraen er det ideelle stedet for å hente seg inn. På én dag kan du oppleve alle slags værfenomener. Solen snur brått til regn og iskald vind. Du klager ikke lenger på mygg og knott, for du skjelver allerede av kulde. For å vade over elven knyter du opp skolissene mens hendene rister ukontrollert og tennene klaprer. Overraskende nok føler du deg oppkvikket etter den kalde elven, og av spenningen (frykten for vann har ennå ikke sluppet taket) blir du til og med varm.

Sammen med deg deler 13 andre «hobbitter» denne reisen, alle tørste etter en nullstilling. Her kan du ikke ta på en maske og late som. Her er du ekte, «naken». Her ser alle hvor fastkjørt du har vært i bylivets rutine. Men det er nettopp disse forholdene, disse omgivelsene, som klarer å riste liv i deg. Ved turens slutt kjenner du at Sméagol på innsiden har løst seg opp.

Første gang jeg opplevde noe slikt, var da jeg som ung jente dro til sjøen for min aller første lønning… Den trollbandt meg, og jeg tenkte: ja, dette er mitt element, så vakkert og varmt! Jeg sa at jeg skulle bo ved havet! Men… så fikk jeg se fjellene! Og da ble jeg bergtatt av den utrolige kraften, høyden og veldet til disse urgamle gigantene! Og selvsagt ropte jeg: her blir jeg! Og nå kom Nord… Ved tilfeldighetenes spill havnet jeg på Kolahalvøya, og jeg føler den tok meg imot, ga meg de beste varme dagene. Tundraen omfavnet meg med sol, la ut den mykeste reinlaven, slukket tørsten med friskt vann og mettet med bær… hva mer trengs vel? Og som prikken over i-en: værsågod, her har du nordlyset!

Jeg kunne ikke forestille meg at alt skulle bli så perfekt! Vi sto ved verdens ende, der det ikke finnes noe bortenfor… Vinden fra Nordishavet sved ikke av kulde, den ga en deilig svaling på en varm dag… Den mest utrolige følelsen var selvsagt at vi var der helt alene… som om vi var de første oppdagerne av disse stedene!

Og selvsagt ville ingenting av dette skjedd uten en utrolig guide, den beste i nord, Pavel Rudenko, og Anna Migalina. Med enorm kjærlighet forteller de om og viser frem Nord! Virkelig fantastiske turledere! Sammen med tundraen omfavnet de oss og ga oss et uforglemmelig eventyr!

Nord er nå i hjertet mitt, og det betyr at jeg kommer tilbake.

Hva kan jeg si om strendene ved Nordishavet? De er enestående.
Hva kan jeg si om fjelltundraen? Den er magisk.

Dette er fjerde gang jeg besøker disse stedene, de føles virkelig som mitt rette element. Jeg har vært her både i storm gjennom en hel turuke og på solfylte dager, og for meg er disse traktene uendelig vakre.

Denne turen ble også fantastisk takket være våre turledere Pavel og Anja. Det er en sann glede å gå på tur med folk som deler den samme kjærligheten til disse stedene. Og av erfaring kan jeg si at Pavel og Anja er uvurderlige arrangører, for kunnskapen deres bygger ikke på rykter og løsprat; de vet nøyaktig hva de snakker om og hva de gjør.

Tusen takk for en kjempefin tur!

Det finnes en bemerkelsesverdig gave — evnen til å åpne verden i all sin skjønnhet, der små detaljer skaper en atmosfære av fylde, der lukt- og lydløs luft utvider rommet, der den usynlige faunaen gir en fullkommen følelse av sin tilstedeværelse like ved.

Når et menneske hviler i ro og harmoni med seg selv og sine turkamerater — denne gaven besitter Pavel Rudenko, som har åpnet Nordområdene og Kolahalvøya for seg selv og mange andre reisende, et sted med en helt spesiell tiltrekningskraft, egen mektighet og skjønnhet.

En mann med ekte lidenskap for det han driver med, usedvanlig pålitelig, kunnskapsrik, imøtekommende, åpen og raus med både erfaring og varme, som stadig utvider sin horisont, og som det rett og slett er utrolig hyggelig å være sammen med. Dette fellesskapet ønsker man å bevare, og derfor drar folk på nye turer med Pavel gang på gang, for å kjenne på denne nordlige, men hjertevarme atmosfæren av ekte rekreasjon.

Ruten som garantert får deg til å forelske deg i tundraen, er enhver tur med Pavel langs kysten av Kolahalvøya. Den passer og vil fenge både fjellvante turgåere, de som er i ferd med å samle erfaring, og dem som legger ut på sin aller første fottur.

Det mest hjertevarme nord man kan tenke seg.

Jeg hadde planlagt en tøff tur i fjelltundraen, men i praksis tilbrakte jeg denne uken omgitt av utrolig omsorg, som under mors vinger, og midt i slående vakker natur.

Tundraen viste seg å være et magisk sted. Det kunne virke som om det bare var et fast sett med planter, mose, lav, steiner, innsjøer og bekker, men bak hver kolle ventet en ny, spektakulær utsikt. Og i tillegg havet.

På et tidspunkt tok jeg meg selv i nesten å løpe med den store ryggsekken bare for å se hva som lå rundt neste sving. For første gang siden februar startet, kunne jeg endelig puste helt ut, og jeg ble til og med sliten av å smile så mye.

Er utrolig takknemlig overfor herlige Pavel Rudenko og Anna Migalina for dette eventyret, omsorgen og ikke minst profesjonaliteten. Dere er best! Ryktene sier at Pasja fremdeles har ledige plasser på andre turer i sommer — folkens, ikke gå glipp av sjansen)

Jeg har aldri likt å skrive anmeldelser. Det har alltid føltes som om man må finne de rette formuleringene for at alt skal lyde vakkert og se bra ut… men menneskene jeg delte denne uken av livet mitt med, vil for alltid være brent inn i minnet mitt)

Jeg er nok en gang oppriktig takknemlig overfor universet for at det førte meg sammen med så fargerike, karismatiske personligheter)

Takk til dere, mine nå nære og kjære turvenner, for at dere var ved min side hele turen.