Multer på Kolahalvøya – myras rav og tundraens bær

På Kolahalvøya varer polardagen i tre til fire måneder, og i løpet av den korte sommeren samler de ville bærene opp halvannen til to ganger mer sukker, syrer og antioksidanter enn sine sørlige hageslektninger. Siden 2015 har jeg på turene mine studert floraen i Murmansk-regionen og drar hver sesong ut på torvmosemyrene på jakt etter multer – samtidig som jeg vet hvor jeg finner tyttebær og hvor jeg må unngå firblad.

Hvorfor bær fra Kola er søtere enn sørlige bær

Kolahalvøya ligger i overgangen mellom den subarktiske og arktiske sonen. En kort, kjølig sesong og kontinuerlig sollys døgnet rundt tvinger plantene til å jobbe uavbrutt – fruktene fylles med antioksidanter, antocyaner, organiske syrer og sporstoffer. Vegetasjonen her er en mosaikk av tundra, skogtundra og taiga, og hver sone har sin egen bærflora.

Av erfaring merker man forskjellen med én gang – en neve ferske multer etter en lang etappe smaker søtere enn noen bær kjøpt i en butikk i Murmansk. Polardagen gjør villbærene på Kola til et konsentrat av sukker og vitaminer, ikke bare en enkel tursnacks.

Multer – voksested og anatomi

Multe (Rubus chamaemorus) er en flerårig, særbu urt i rosefamilien. Navnet stammer fra det greske chamae – på bakken – og det latinske morus, morbær. I feltdagbøkene mine har jeg notert en mengde lokale navn – nordens appelsin, myrgull, myras rav, arktisk bringebær, mosebær.

Molter vokser på høymyrer med torvmose og i fuktige tundralandskap – en av nordens mest verdifulle ressurser. Skuddene over bakken er sjelden høyere enn 30 cm, men under jorden har de krypende jordstengler på over 9 meter. Planten går gjennom tre faser – enkeltplante (1–6 år), klump (6–10 år) og selvstendig klon (etter 10 år). Gamle bindeledd brytes, og sideskuddene lever videre på egen hånd – slik overlever multen i det karrige jordsmonnet.

Jeg minner alltid ferske sankere om at planten er særbu – hann- og hunnblomster sitter på adskilte planter. De hvite blomstene åpner seg i juni; hannblomstene er større med mange pollenbærere, mens hunnblomstene har fruktemner som utvikler seg til bær. I naturen finnes det alltid flest hannplanter, og rikelig med blomstring garanterer ikke en stor avling. Frukten er en sammensatt steinfrukt som først er rød og hard, men mot midten av juli blir gul, myk og halvgjennomsiktig.

Multer tåler temperaturer under −40 °C, men mistrives med tørke og kraftig vind – derfor vokser de lavt og danner et tett dekke. Jordsmonnet må være surt, pH 3,5–5,0. Da jeg prøvde å dyrke multer hjemme, vannet jeg med forsuret vann – 30–50 g malt svovel per kubikkmeter eller en svak sitronsyreoppløsning.

Sorter for hagedyrking

Etterspørselen fra bærdyrkere har fått forskere til å avle frem sorter for kommersiell produksjon. I Norge ble hunnsortene Fjellgull og Fjordgull samt hannpollinatorene Apolto og Apollen utviklet. Den finske sorten Nyby har tvekjønnede blomster – hannplanter er unødvendige på plantasjen, og den formeres med rotstiklinger.

Historie og tradisjonell sanking

Urbefolkningen i nord har alltid verdsatt multen for dens smak og helsefordeler. På 1700- og 1800-tallet kjøpte innbyggerne i Kola rettigheter fra samene til å sanke på øyene i Kvitsjøen og Barentshavet – fangsten ble fraktet til St. Petersburg. Det sies at Pusjkin på dødsleiet ba om vassede multer. Urinnvånere i Alaska knuste ferske bær sammen med reinsdyr- eller selfett – dette ble til den næringsrike retten akutaq, som beskyttet arktiske jegere mot skjørbuk.

Historien om sankingen på Kola er grundig beskrevet av Kola bys historiske museum. Artsbeskrivelse og bilder fra villmarken finnes på Plantarium.

Hvem spiser multer på tundraen

Modne bær spises av storfugl og fjellrype – fuglene sprer frøene, ettersom magen ikke fordøyer steinene, men bare sliper det ytre skallet. Bjørner henter over 70 % av næringen sin fra blåbær, tyttebær, tranebær og andre bær når de skal fete seg opp før vinteren. Elg og rein beiter på bladene. Forskning viser også at multeplanten er den eneste næringskilden for larvene til det arktiske sekkspinnerflyet Coleophora thulea.

Når man skal sanke multer og andre bær

Bærsesongen på Kola er sterkt knyttet til temperaturforholdene. Blomstringen for de fleste bærsorter skjer i juni, mens modningen finner sted i andre halvdel av sommeren.

Sommeren – multenes tid

Multene blomstrer i juni. På grunn av ustabilt vær og nattefrost slår avlingene feil noen år. Modningen begynner i midten av juli sør i Murmansk-regionen og strekker seg til midten av august på tundraen i nord. Mot slutten av august og begynnelsen av september er multesesongen over. Ferske, modne bær holder seg i kjøleskap ved 1–4 °C i maks tre dager.

Sankesesongen i regionen sjekker jeg hvert år via Murmanskij Vestnik og lokale værmeldinger.

Andre bær gjennom sesongen

• Om våren, etter at snøen har smeltet, sankes overvintrede tyttebær, krekling og tranebær – tranebær som har ligget under snøen er søtere, ettersom frosten bryter ned pektin til sukkerarter.
• Blokkebær blomstrer i juni, og de modne, blåduggede bærene plukkes fra slutten av juli til slutten av august; de faller raskt av ved den første frosten.
• Blåbær modnes i august og sankes frem til starten av september – etter den første kraftige frosten blir bærene bløte og uegnet for ryggsekken.
• Tyttebær modnes i slutten av august og tåler å ligge under snøen helt til våren – de er ekstremt vinterherdige.
• Tranebær modnes i september og kan plukkes utover i oktober; de overvintrer problemfritt under snødekket.
• Åkerbær og teiebær er sjeldne augustfunn i fuktige skogsområder og urer.

Hvordan bevare høsten etter tundraen

Etter turen foredler jeg bærene med én gang – ferske multer tåler ikke lang transport.

Førstehjelp fra multeblader på tur

På ekspedisjoner er blader og begerblader fra multeplanten et effektivt naturmiddel.

• Mot hoste og bronkitt – tre spiseskjeer tørkede begerblader i en termos, tilsett én liter kokende vann, la trekke i to timer. Drikk 150–200 ml tre ganger daglig etter måltider.
• Te for fordøyelsen – like deler blader og begerblader, én spiseskje til 500 ml kokende vann, to timer i termos. Et halvt glass før måltider.
• Ekspedisjonsdrikk – 200 g tørket blanding av multe- og markjordbærblader til 5 l kokende vann, trekkes i to timer, siles og tilsettes 500 g honning.

Tyttebær, blåbær, tranebær og sjeldne funn

Foruten multer finner jeg alltid tyttebær, blåbær, blokkebær, tranebær, krekling, åkerbær og teiebær på Kola. En komplett oversikt over regionens spiselige arter finnes i oversikten over floraen på Kolahalvøya.

• Tyttebær – en eviggrønn dvergbusk som tåler temperaturer ned mot −40 °C; de røde bærene overvintrer under snøen. Benzosyre hindrer forråtnelse – bærene kan oppbevares i kaldt vann i månedsvis uten sukker.
• Blåbær – vokser i fuktig barskog; antocyanene støtter synet i mørketiden. Planten feller bladene om høsten, og om vinteren er knoppene og stilkene viktig føde for fjellrype og lirype.
• Blokkebær – trives på torvmyrer, ofte i nærheten av finnmarkspors. Lukten fra porsen kan gi hodepine, og blokkebæret har derfor ufortjent fått et rykte for å gjøre folk døsige.
• Tranebær – tynne, krypende stilker på torvmosemyrer, der de ofte vokser side om side med multer; bær som sankes om våren etter frost er merkbart søtere enn høstbærene.
• Krekling (kråkebær) – brer seg over steiner på tundraen; de svarte bærene er milde i smaken, men slukker tørsten utmerket under lange fotturer.
• Åkerbær – sjeldent og eksklusivt, smaker som en krysning av villjordbær og ananas. Å finne et åkerbærfelt på den ville tundraen er et ekte lykketreff.
• Teiebær – finnes i ur og bjørkeskog. Røde steinfrukter med opptil 4,6 g fiber per 100 g.

Melbær og havregrøt

I dagligtalen forveksles melbær (tidligere kalt melbærost) noen ganger med havremel på grunn av russiske navnelikheter. Melbæret er en slektning av tyttebæret med tørre, melne og smakløse bær. Bladene er derimot svært nyttige i turapoteket – de inneholder opptil 16 % arbutin, som virker sterkt antiseptisk på urinveiene.

Giftige forvekslingsarter på myra

Naturen nord for polarsirkelen byr på utfordringer – enkelte giftige bær kan minne om spiselige arter. Lær deg å kjenne igjen firblad, tysbast, rypebær og skrubbær.

• Firblad – fire blader i kors med ett enslig, blåsort bær i midten. Saponiner i planten kan gi alvorlig forgiftning, kramper og hjertestans.
• Tysbast – har rosa blomster om våren og knallrøde bær om høsten; fem til ti bær kan være dødelig dose, og plantesaften irriterer huden. Sikkerhetsregler finnes hos redningstjenesten i Karelen.
• Rypebær (sort) – vokser i fjellet; om høsten ligner de svarte bærene på krekling. Giftige fenoler kan forårsake kraftig mageirritasjon.
• Skrubbær – røde bær som ikke regnes som mat; det tørre, melne fruktkjøttet kan fremkalle kvalme.

I tillegg må finnmarkspors (myrporse) nevnes. Dette er ingen bærbusk, men den vokser sammen med blokkebær på myrene. Flyktige eteriske oljer med sterk, bedøvende duft kan utløse hodepine hos sankere.

Hvor mye bør man spise, og hvem bør unngå det

Villbær fra Kola er proppfulle av mikronæringsstoffer og vitaminer. Erfaringsmessig er opptil 200 g ferske bær om dagen passe for en voksen, og opptil 100 g for barn over tre år. Nedenfor vises næringsinnholdet for de viktigste artene per 100 g.

Blant ferske bær har multen det høyeste proteininnholdet – 2,4 g per 100 g, noe som utgjør inntil 6 % av det daglige behovet. Når det gjelder vitamin C, overgår den de fleste skogsbær og plasserer seg blant topp 1 % av alle matvarer.

Helsefordeler og forsiktighetsregler

Blåbær inneholder myrtillin og er gunstig ved blodsukkerregulering; tranebærdrikk og tyttebæravkok lindrer urinveisplager, mens krekling virker beroligende på nervesystemet ved søvnproblemer.

• Syrerike bær (multer, tyttebær, tranebær, åkerbær) bør unngås ved akutt gastritt, magesår og kolitt.
• Multer kan øke blodets koagulering – personer med tromboflebitt og åreknuter bør rådføre seg med lege.
• Avkok av melbærblader øker tonus i livmoren og må ikke brukes av gravide.
• Hele villbær anbefales ikke til barn under tre år, og frarådes for spedbarn.

Vil du oppleve multemyrene med egne øyne rett utenfor teltet på tundraen? Ta en titt på turoversikten for Kolahalvøya.