Komfortabel søvn i soveposen: 21 tips for å ikke fryse.

21 grunner til dårlig søvn og 21 løsninger for å sove lunt og komfortabelt.

1. Oppbevar soveposen riktig

Feil: En syntetisk sovepose som oppbevares komprimert eller sammenrullet, mister egenskapene sine etter 3–4 år. En syntetisk pose som oppbevares riktig, holder i 7–8 år. For dunposer er levetiden 2–3 ganger lengre. Resultatet av feil oppbevaring er en sovepose som isolerer dårligere.

Råd: Oppbevar soveposen ukomprimert, hengt opp på en kleshenger eller i en romslig oppbevaringssekk i netting. Har du ikke det, fungerer et stort putetrekk i bomull utmerket. Det viktigste er at fyllet får utvide seg maksimalt, slik at fibrene beholder spensten og luftigheten. Isolasjon handler tross alt om tykkelsen på laget som fanger den varme luften.

2. Vask soveposen

Feil. En sovepose som ikke vaskes på flere år, mister isolasjonsevnen. Fuktighet og kroppsfett trekker inn i fyllet, klistrer fibrene eller dunet sammen og reduserer effekten, slik at søvnen blir mindre komfortabel.

Råd: Du merker fort om posen trenger en vask basert på lukt og utseende. En ren og riktig tørket sovepose isolerer vesentlig bedre enn en skitten en. Drar du på et par turer i året, holder det gjerne å vaske den hvert annet år. Bruk gjerne en lakenpose for å skåne soveposen, særlig hvis du sover uten ullundertøy i mildt vær. Du kan se hvordan du vasker syntet- og dunposer i denne videoen:

syntetisk sovepose ved 19:01 min, dunsovepose ved 26:24 min.

3. Komprimer posen med varsomhet

Feil: Å stramme kompresjonstrekket til det ytterste kan på bare én natt redusere isolasjonsevnen til en syntetisk pose med 10–20 % permanent, og en dunpose med 3–7 % (som delvis kan reddes med riktig vask). Nøyaktig hvor mye avhenger av fyllmaterialet.

Råd: Stram aldri kompresjonsposen for hardt. Har du dårlig plass i sekken, bør du heller bytte til en større ryggsekk eller optimere det øvrige utstyret. Selv bruker jeg kun vanntette pakkposer og komprimerer skånsomt. Soveposen skal tross alt holde deg varm i mange år fremover.

4. Klargjør soveplassen i god tid

Feil: Det kaldeste øyeblikket er ofte idet man kryper ned i posen: kroppen er kald etter å ha vært ute, soveposen er kald, og fyllet har ikke rukket å løfte seg.

Råd: Rull ut soveposen en halvtime før du legger deg, slik at fyllet får luftet seg og oppnådd fullt volum. Da reduserer du tiden det tar før posen begynner å varme. Ta den likevel ikke frem altfor tidlig hvis det er fuktig ute, da kan den trekke til seg fuktighet.

5. Velg sovepose tilpasset høyden din

Feil: Du har lånt en pose av en venn eller leid en uten å sjekke størrelsen. Selv om temperaturgraderingen er riktig, fryser du hele natten.

Råd: Kroppen din klarer rett og slett ikke å varme opp det store luftvolumet inne i en for lang pose. Derfor lages soveposer i flere lengder. Prøv alltid posen før kjøp. Som regel er ideell personhøyde rundt 20–35 cm kortere enn posens fulle lengde. En pose i størrelse regular (ca. 200 cm) passer gjerne personer mellom 165 og 180 cm. En for kort pose er like uheldig: tærne presser mot fotenden, fyllet presses flatt og isolasjonen svikter. Er posen for lang, kan du midlertidig dytte tørre klær nederst i fotenden for å redusere tomrommet som må varmes opp.

6. Velg sovepose tilpasset bredden din

Feil: Skulderbredden på soveposer varierer gjerne mellom 72 og 90 cm. Hvis en slank person (str. 46–48) legger seg i en pose med 85 cm bredde, blir det vesentlig kaldere enn i en pose på 75 cm.

Råd: I en for bred sovepose klarer du ikke å varme opp luften og begynner å fryse. Er posen derimot for trang, blir søvnen ubehagelig og det oppstår kuldepunkter fordi skuldre og knær presser fyllet flatt.

7. Snør igjen hetten

Feil: Mange ferske turgåere lar være å bruke strammesnorene fordi det føles uvant eller trangt, noe som fører til betydelig varmetap fra soveposen.

Råd: Hodet avgir mye varme fordi blodkarene ligger tett under huden. I tillegg slipper en åpen hette ut mesteparten av varmen ved halsen – akkurat som en termos uten lokk. På kalde netter må hetten og varmekragen snøres godt igjen. Har ikke posen integrert krage, kan du rulle sammen et ekstra plagg og legge over brystet som en barriere mot trekk. Husk at mesteparten av kroppsvarmen genereres i brystregionen, armhulene og lysken.

8. Snu deg inni posen hvis den har tynnere rygg

Feil: Det trekker kaldt bakfra fordi det er mindre isolasjon i ryggen på soveposen enn på oversiden.

Råd: Produsenter gjør ofte dette for å spare vekt og pakkvolum, ettersom fyllet under kroppen presses flatt og isolerer dårligere uansett. Dette kalles differensiert fylling, og fordelingen kan være så skjev som 30 % i ryggen og 70 % på fremsiden. Sjekk hvordan din pose er konstruert. Hvis du snur deg på siden og posen følger med rundt, havner den tynne ryggdelen oppe i friluft. I slike modeller må du venne deg til å rotere inni posen, ikke sammen med den. Selv lærte jeg denne teknikken i en TNF Cats Meow ved å holde posen fast med hånden mens jeg snudde meg. En annen løsning er å feste strikker i posens hemper og tre dem under liggeunderlaget for å holde posen på plass.

9. Bruk et godt isolert liggeunderlag

Feil: Den nest vanligste årsaken til at man fryser på ryggen, er et liggeunderlag som ikke er tilpasset forholdene.

Råd: Mange tar med et vilkårlig underlag uten å tenke over egenskapene. Liggeunderlag har, akkurat som soveposer, en egen isolasjonsgrad målt i R-verdi. Et helt enkelt liggeunderlag i skumplast har gjerne en R-verdi på rundt 1,1, noe som fungerer ned til omtrent +7 grader. Det avgjørende er overflatetemperaturen på bakken du sover på. En skyggefull forsenkning er alltid kaldere enn en solvarm gresslette samme dag. Og ved samme temperatur vil kald stein, snø eller is trekke ut varmen langt raskere – is leder varme 90 ganger mer effektivt enn stillestående luft. Liggeunderlaget må derfor velges like nøye som soveposen. Skal du på sommertur i fjellet fra juli til september, bør underlaget ha en R-verdi på minst 2 til 3.

10. Sov i riktig bekledning

Feil: Du la deg i soveposen uten klær fordi du har lest eller bare trodd at det er kaldere å sove med klær.

Tips: En gang trodde jeg også på denne myten, men etter å ha satt meg inn i saken falt alt på plass. For det første er temperaturgrensen på soveposen oppgitt under forutsetning av at man sover i middels tykt ullundertøy, sokker og balaklava, på et svært varmt liggeunderlag med R-verdi på 6. Et ekstra lag med klær i soveposen vil alltid gi ekstra varme. Det viktigste er at klærne puster godt og ikke er for trange – et ekstra par sokker gjør for eksempel ofte vondt verre fordi det strammer og hemmer blodsirkulasjonen til føttene. Klærne må heller ikke være for store, som når man kryper inn i en liten sovepose med en stor dunjakke, slik at både jakkens og posens isolasjon klemmes sammen.

11. Sov i tørre klær eller skift til nattøy

Feil: I løpet av dagen var du i høy aktivitet, og trøye og sokker ble våte av svette. Eller det regnet, fleecegenseren og undertøyet ble vått, det er kaldt å skifte, så du krøp inn i soveposen og fryser.

Tips: Våte klær trekker varmen raskt ut av kroppen, og du bruker din egen kroppsvarme på å tørke tøyet i stedet for å holde deg varm. I tillegg vil fukten som fordamper trenge inn i soveposens isolasjon, gjøre den rå og redusere isolasjonsevnen, slik at det blir enda kaldere. Jeg bærer aldri med meg et ekstra sett undertøy, men planlegger alltid bekledningen slik at jeg har varmeplagg til kvelden – de fungerer som min tørre klesreserve.

12. Pust ut i teltet, ikke ned i soveposen

Feil: Det er kaldt i teltet, nesen fryser, du trekker soveposen godt over hodet, og i den kalde natten føles pusten lun og varm.

Tips: Som oftest er dette en feil. Pusten vår inneholder mye fuktighet, som trenger inn i soveposens isolasjon, kjøles ned og gjør at fibrene blir fuktige eller fryser til is, noe som ødelegger isolasjonen. Dette kan skje allerede første natt, eller effekten kan bygge seg opp over 3–4 netter, avhengig av mange faktorer. Dette er bare uproblematisk hvis det er strålende sol, hviledag, en topptur fra basecamp, eller du vet at du rekker å tørke posen under frokosten. Ellers må du alltid puste ut i friluft. Ta på lue, balaklava med åpning eller hals, og stram hetten på soveposen slik at bare munn og nese stikker ut. Slik sover jeg selv i –40 °C. Om vinteren er det enda en detalj: Hvis du kan puste til siden mot teltduken i stedet for rett opp, dannes det mindre kondens på brystet.

13. God blodsirkulasjon

Feil: Å sove med kompresjonsundertøy (som X-Bionic) om natten.

Tips: Slikt undertøy er kun beregnet på kortere tids aktivitet, ikke for søvn. Det strammer og stimulerer musklene til ytelse. En gang gjorde jeg denne feilen på en vintertur og lærte leksen. Problemet kan også skyldes undertøy i feil størrelse som strammer og hemmer blodstrømmen i albueledd eller knær, eller for stramme strikker rundt håndledd eller ankler. Prøv turutstyret nøye og vær oppmerksom på detaljene.

14. Mat er brennstoff for å holde varmen

Feil: På tur er energiforbruket 3–4 ganger høyere enn i byen under krevende og uvante forhold. Jeg opplevde dette selv etter en svært tøff dag på solotur: Jeg sovnet uten krefter til å lage mat, og kroppen hentet seg ikke inn i løpet av natten. Eller kanskje man ikke liker maten som er laget.

Tips: På tur må man presse seg og spise opp. Mat er først og fremst brennstoff, ikke bare kos. Spiser du for lite, spesielt før leggetid, mangler kroppen energi til å produsere varme. Om vinteren finnes det dessuten en kuldeutmattelse, der kroppen ikke lenger klarer å produsere like mye varme. Under slike forhold gjelder det å unngå feil helt fra starten og ta vare på varmen gjennom hele dagen.

15. Sovepose med temperaturmargin

Feil: Hvis etappen var hard, eller det er fjerde, femte eller tiende dag på turen, tæres kroppens ressurser bort, og man fryser lettere.

Tips: Det er lite man kan gjøre med det – selv om man er i toppform, kan man havne i denne tilstanden. Løsningen er enkel: Ha en sovepose med ekstra temperaturmargin, for eksempel 5 grader varmere enn nødvendig. Dette kompenserer for kroppens utmattelse og gir rom for hvile i stedet for en kamp for å overleve.

16. Ligg tett inntil turkameratene

Feil: Det er kaldere å sove alene, akkurat som det er kaldere å ligge ytterst.

Tips: Hvis du innser at soveposen din ikke holder mål etter forholdene, eller du rett og slett fryser, avtal med turkameratene og legg deg i midten. Kjønn og alder spiller ingen rolle – overlevelse og varme kommer først!) Gutta ligger rygg mot rygg, og jentene varmes fra begge sider, og det fungerer utmerket.

17. Ruteplanlegging

Feil: Valgene og feilene du gjør underveis, påvirker komforten og varmen direkte.

Tips: Planlegg ruten for de kommende dagene nøye, og ta hensyn til værforhold og utstyr. Har du et telt med mye netting og feilberegner kreftene eller overser andre faktorer, kan en natt på et fjellpass bli bitende kald. Vinden vil blåse rett gjennom teltet, og det blir umulig å få sove. Ofte er den beste løsningen å slå leir før passet, eller sørge for å krysse det og gå ned i dalen på den andre siden.

18. Jo høyere, desto kaldere.

Feil: Natten var fin og dagen varm, men etter en stigning på bare 500–600 meter ble det plutselig bitende kaldt, og natten ble søvnløs.

Tips: Når du planlegger ruten eller er underveis, må du huske at temperaturen faller med omtrent 7 grader for hver 1000 høydemeter, vinden øker og solen varmer mindre. Velg derfor sovepose etter den kaldeste natten, og sjekk værmeldingen for den høyest beliggende leirplassen på ruten. Slike feil skjer ofte i lavere fjellområder, som på Krim eller langs Den lykiske vei. Det virker som klimaet er varmt og alle går i T-skjorte, mens temperaturen litt høyere opp kan stupe dramatisk.

19. Værforhold og effektiv temperatur (vindavkjølingsindeks)

Feil: Du sjekket bare lufttemperaturen i værmeldingen, glemte de andre faktorene og frøs.

Tips: 0 grader om natten kan oppleves helt forskjellig avhengig av område, årstid og luftfuktighet. Det er avgjørende å sjekke vindstyrke, følt temperatur, nedbør og luftfuktighet. Gjør deg kjent med vindavkjølingsindeksen: 0 grader ved en vind på 20 m/s føles som –5 selv i en værhytte skjermet for vind, sol og fuktighet. I et telt som vinden blåser rett gjennom, vil kulden oppleves enda sterkere.

20. Gjennomtenkt valg av teltplass

Feil: Teltet ble oversvømt av regn, en tørr grein falt fra et tre og rev opp ytterteltet, eller dere slo opp teltet i en skråning slik at dere skled inn i teltduken og soveposen ble våt.

Tips: Forsøk alltid å forutse potensielle problemer og velg leirplass ut fra dette.

21. Erfaring

Feil: For eksempel at teltet ble forankret med en ski med bindingen vendt inn mot teltet, og bardunen ble skåret over av stålkanten i løpet av natten. Vinden knakk teltstangen, og den skarpe kanten på aluminiumsstangen flerret opp teltduken: lyet er ødelagt, du får ikke sove og begynner å fryse. Eller skien ble satt riktig med bindingen utover, men limet på fellen var dårlig eller fellen var for slapt festet på skien, slik at vinden rev den løs og den skarpe spennekanten kuttet opp teltduken.

Råd: Erfaring bygges opp tur for tur gjennom mange år. Godt utstyr kompenserer selvsagt for en del feil, men man kan aldri forutse alle nyanser. Det er viktig å huske at ekte erfaring tilegnes under krevende forhold, ikke når solen skinner og alt er problemfritt. Gjør en nøktern vurdering av egne krefter, ha alltid en god sikkerhetsmargin, les forum, bøker og artikler, følg erfarne friluftsfolk, ta kurs, se på YouTube og samle kunnskap bit for bit i din egen erfaringssekk.