Fjellski for vinterturer

Jeg elsker skiturer og går ofte både korte og lange turer i nord. Siden risikoen på soloturer om vinteren er svært høy, er hver eneste del av utstyret avgjørende. Derfor har jeg testet mange modeller i jakten på sannheten og svarene på hvilke modeller som fungerer best og under hvilke forhold. 

Skiene skiller seg tross alt fra hverandre i geometri, mønster, styrke og oppfører seg ulikt under krevende turforhold. Min erfaring med fjellski er basert på følgende modeller:

Åsnes, Norge: Nansen 190, Ingstad 185, Amundsen 187 og 207.

Fischer, Østerrike: Transnordic66 Crown 195, E66 205, Traverse 186, Excursion88 189, Sbound98 179, Sbound112 189,

Sporten, Tsjekkia: Ranger 160, 170, 180, Expedition 180, 190, Free Walk 120.

Altai Skis, USA: Hok 145

Hjemmelagde, Russland: jaktski 150

Tre typer fjellski

Først og fremst skiller ski seg fra hverandre i geometri

lengde, bredde og innsving — valget avhenger av bruksområde og formål.

I hovedsak kan vi dele dem inn i tre typer.

1. Smale ski – for flatt terreng. For eksempel: Åsnes: Amundsen, Børge Ousland, Gamme. Fischer: Transnordic 66, Outback 68, Adventure 62, Spider 62.
2. Allroundski – en god middelvei, velegnet under de fleste forhold. For eksempel: Åsnes: Nansen, Ingstad. Fischer: Traverse, Excursion
3. Brede ski – laget for bratt terreng, hyppige nedkjøringer og dyp snø. For eksempel: Åsnes: Falketind 62, Rabb 68. Fischer: Sbound 98, 112.

Smale ski

For flatt terreng: lavlandet i Russland, helgeturer i nærområdet eller flate arktiske strøk som Tsjukotka, Indigirka, Nordpolen og Sørpolen. Smale, rette ski har en retningsstabil geometri og går stødig rett frem uten at brukeren hele tiden må korrigere retningen. Det gir en veldig god følelse og lar deg legge all kraft i fremdriften, slik at du glir raskt som på skinner. De oppfører seg utmerket på avblåst snø, oppkjørte skispor eller snøscooterspor. Typiske mål eksemplifisert med Åsnes Amundsen: 67-57-62.

Fordeler. Svært god retningsstabilitet. Høy marsjfart på flate strekninger. Takket være lite innsving sitter de godt ved traversering på hard snø, med hele skiens lengde og pålitelig kantgrep. Smale ski krever mindre materiale og er dermed lette. Merkbart mindre belastning på beina, gjennomsnittlig vekt per par eksemplifisert med Fischer Transnordic – 1 860 g.

Ulemper. På grunn av lite innsving svinger de dårlig i nedkjøringer. Man må tråkke seg rundt i svingene akkurat som på langrennsski; partier der det ikke går an å renne rett frem blir en hindring, og man må ploge eller kjøre i sikksakk.

Som regel velges disse i lengre utgaver enn allroundski og brede ski, noe som gjør det mer krevende å manøvrere gjennom tett skog med busker, greiner og et spor som hele tiden svinger.

Allroundski

Det finnes ingenting som fungerer optimalt til alt, så det beste er å ha flere par ski. Har man ikke den muligheten, kan man finne et godt kompromiss i denne typen allsidige, smale ski med bred tupp. Ved å øke bredden på tuppen med rundt 10 mm flyter skien bedre i løssnø, og et mer markert innsving gjør det mulig å sette kontrollerte svinger i utforbakkene. 10 mm høres kanskje lite ut, men det gir en merkbar forbedring i både styreegenskaper og bæreevne. Typiske mål eksemplifisert med Fischer Traverse – 78-61-69.

Fordeler. Allsidige. De går fortsatt godt rett frem i flatt terreng, bare litt mer krevende enn smale, rette ski fordi man må styre kursen litt mer underveis, men de er langt mer retningsstabile enn brede ski. I løssnø flyter de bedre enn rette ski, men merkbart dårligere enn brede ski. De gir reell mulighet til å svinge.

Ulemper. Allsidighet betyr at man mestrer mange forhold, men aldri utmerker seg på noe. Det er prisen man må betale) Gjennomsnittlig vekt per par eksemplifisert med Åsnes Nansen – 2 025 g.

Brede ski

Utviklet for ås- og høyfjellsterreng, og er suverene å styre i nedkjøringer. Da jeg brukte Fischer Sbound 112, fikk jeg nesten flashback til alpinski. Innsvinget innbyr rett og slett til å cruise ned enhver bakke. De flyter fantastisk i snøen og gir takket være stor bæreflate tidvis bedre bæring under visse snøforhold, men langt fra alltid. Med den erfaringen jeg har i dag, kan jeg ikke påstå at det er lettere å trakke spor med dem; de er merkbart tyngre, og bredden er ingen magisk løsning – som regel tråkker man uansett gjennom til det kompakte snølaget under, uavhengig av skiens bredde. Typiske mål eksemplifisert med Fischer Sbound98 – 98-69-88.

Fordeler. Fantastiske å manøvrere med raske, korte svinger. Selv om hovedmålet på vintertur er å komme trygt ned bakkene, gir de med riktig teknikk rom for nydelige nedkjøringer. Har skien smørefritt mønster, gir den bedre feste i motbakkene enn smale og allround ski takket være et stort mønsterareal. Flyter bedre i snøen. Velges som regel kortere, omtrent i kroppshøyde, noe som gir god svingradius og manøvrerbarhet i tett skog.

Ulemper. Den kortere lengden og ekstra bredden gir en stor glideflate, noe som bremser farten merkbart på flate strekninger, i snøscooterspor eller på skare. På grunn av det kraftige innsvinget og den kortere lengden sporer de dårlig rett frem, så man må bruke mye krefter på å holde kursen. De har som regel lite eller ingen spenn (camber) og er flate under bindingen, noe som sammen med faktorene nevnt over gjør at man går saktere og opplever dårligere glid. Gjennomsnittlig vekt per par eksemplifisert med Åsnes Rabb – 2 360 g. Det er vesentlig tyngre å gå fiskebein eller sidelengs trappetrinn i dyp snø, ettersom det samler seg mye snø oppå den brede skien og hvert løft krever mer krefter. De er ustabile ved traversering i avblåste hellinger, fordi kanten bare biter til i tupp og bakende mens den smale midjen glipper, noe som lettere fører til utglidning.

Valg av skilengde

Skilengden bestemmes ut fra brukerens høyde og vekt. Produsentene tilbyr tabeller som veiledning, men de er bare veiledende, da mange faktorer spiller inn. Skiferdigheter, terreng, vekt, oppakning og individuelle behov/vaner påvirker alle valget av lengde.Retningslinjer for skilengde:

• Smale, rette ski: + 20 cm over kroppshøyde.
• Allroundski: +10 til +15 cm over kroppshøyde.
• Brede ski: omtrent lik kroppshøyde.

Fjellski har spenn (camber), men i motsetning til langrennsski kreves det ikke like nøyaktig tilpasning. Spennet er som regel standardisert med stiv kjerne under midten/tråkket og mykere tupp og bakende for bedre flyt og manøvrering i snøen.

De er konstruert slik at festemønsteret under bindingen ikke subber nedi og skaper unødvendig friksjon når du fører skien fremover. Dette sparer krefter og reduserer slitasje på fellene.

Stivheten i midtpartiet kan variere, men min erfaring tilsier at det viktigste er å velge riktig lengde.

Generelle prinsipper for valg:

• Nybegynnere vil ofte trives bedre med kortere ski.
• Ferdsel i kupert og ulendt terreng krever kortere ski enn på åpne vidder og snaufjell.
• Personer som veier mindre enn gjennomsnittet bør vurdere kortere ski, og omvendt hvis man er tyngre.
• Går du med tung ryggsekk, bør skiene være litt lengre. Bruker du skiene med tung pulk, gjelder det samme prinsippet, men trykket på spennet under bindingene blir ikke like kraftig som med ryggsekk. Hvis du velger for lange ski, eller for eksempel tar av sekken, klarer du kanskje ikke å tråkke ned spennet under bindingene, og skiene vil glippe uten feste fra mønsteret.

Følg oss i sosiale medier for å se mer fra våre skiturer.

Ski åpner nye horisonter: du kan ferdes over frosne innsjøer og myrer, krysse elver og oppleve villmarken i en helt annen drakt. Er du allerede en erfaren sommerturgåer, byr vinterturer på helt nye opplevelser og inntrykk som gjør det vel verdt å legge ut på tur.

Produsenter og merker av fjellski

Åsnes, Norge. Ved valg av turutstyr er det viktig å huske at hvert merke lager utstyr tilpasset sin egen region og sine brukere. Med dette i bakhodet forstår man raskt merkets særpreg og kan ta det rette utstyrsvalget. Norges nordlige beliggenhet gir en klar overvekt av smale og lange ski tilpasset arktiske forhold. I arktiske strøk er vindpakket skare vanlig, og derfor har alle deres BackCountry-ski hel stålkant helt ut i tuppen for å takle skavler og sastrugi. Mange modeller lages uten skjellmønster for bruk med smøring, noe som gir rask fremdrift over vidda. Skiene kjennetegnes av en suveren såle med god glid og ekstrem slitestyrke, ettersom de brukes på krevende ekspedisjoner til polene. De har et enormt utvalg av ski, inkludert modeller uten stålkant for turer med hund så ikke potene skades. Veldig pene ski. De mest interessante modellene etter min mening er Nansen og Ingstad.

Fischer, Østerrike. Det mest kjente skimerket i Russland, og S-Bound-serien har nesten blitt et eget begrep – noe som er litt pussig, ettersom de ikke er ideelle til alle formål. Jeg vil fremheve det store Offtrack Crown-mønsteret, som er rundt 35 % større enn hos Åsnes, og gir et kraftig feste, spesielt på de brede modellene. De har også et integrert kortfellesystem (Easy Skin), tilsvarende Åsnes. Jeg har hørt tilbakemeldinger om at stålkanten kan løsne ved hard bruk, men om det er enkelttilfeller eller et mer utbredt problem er vanskelig å si. De Fischer-skiene jeg har sett i bruk – omtrent 5 ulike modeller – har fungert problemfritt. De mest spennende modellene etter mitt syn er Transnordic 66 Offtrack Crown, Traverse, Excursion og S-Bound 98. 

Sporten, Tsjekkia. Jeg har brukt disse skiene svært aktivt i arbeidet med friluftsskolen til Sport-Marafon. Vi hadde 18 par Sporten Ranger og Expedition i alle lengder. Kvaliteten er merkbart lavere enn Fischer og langt bak Åsnes. Dette gjenspeiles også i at de koster halvparten av tilsvarende Fischer-ski. En pris på rundt 180 euro er etter min mening fornuftig. Stålkanten blir fort sløv, noe som krever hyppig sliping og sliter ut skien fortere. Toppbelegget ripes lett opp og mister raskt det estetiske utseendet. Geometrien er rett og maksimalt enkel, det samme gjelder materialene. Det må også nevnes at deres Outlander universalbindinger er helt elendige)) Sålen glir dårligere enn på Fischer. Tross disse svakhetene forsvares de av den lave prisen, så på et begrenset budsjett duger de fint til enkle turer på opptil 7 dager. Men jeg ville ikke anbefalt dem til venner – den gjerrige betaler to ganger. Den mest interessante modellen etter min mening er Forester 60–50–55.

Madshus, Norge. Én modellserie i fjellskikategorien: Panorama med ulik geometri – 62, 68, 78. Samt modeller med integrert felle som T55, T50, Fjelltech M44 og M50. Skiene dukker jevnlig opp på bruktmarkedet og i tester.

Rossignol, Frankrike. Én modell: Backcountry Positrack med innsving 65, 80, 100. De mangler varme fjellskisko for BC-standarden, og erfaringene med annet utstyr fra merket er ikke udelt positive.

Hagan, Østerrike. Har bare én fjellski i sortimentet – Offtrace 68–60–65. Kun én bekjent har eid den forrige X-Trace-modellen, men den er nå oppdatert med integrert fell; dette gjøres gjerne for utleiemodeller eller for vanlige turgåere på enkle helgeturer. Modellen kan være aktuell dersom man mangler alternativer. Langt mer kjente og aktuelle fra Hagan er deres universalbindinger, som faktisk er svært forseggjorte.

Alpina, Slovenia. Lite kjente i Russland. De har Discovery-modellen i sin fjellskiserie med ulik bredde – 68, 80, 102. Uten spenn/camber, altså helt flate. På den offisielle nettsiden finnes det knapt informasjon, og på forum fant jeg bare generelt pjatt) De mangler hurtigfellesystem, så her fungerer kun langfeller over hele skien. Virker lite interessante, i motsetning til Alpinas skistøvler, inkludert den nye standarden Rottefella Xplore.