Vi velger universalbindinger til fjellski

En universalbinding er en binding som passer til nesten alle typer sko, for eksempel vanlige tursko kombinert med isolerende fotposer. 

Når du forbereder deg til din første skitur, vil valget vanligvis stå mellom to alternativer: universalbindinger og spesialiserte Rottefella-bindinger. Blant universalbindingene finnes det tre hovedmodeller som er mer eller mindre tilgjengelige i Russland:

1. Sporten Outlander
2. Hagan X-trace pivot
3. OAC EA 2

Sporten Outlander

Bindingene fra det tsjekkiske selskapet Sporten produseres på deres egen fabrikk i Tsjekkia. Jeg har brukt dem mye og aktivt. I løpet av to vintersesonger på turskolen vår hadde vi 18 par ski med disse bindingene, som vi brukte og vedlikeholdt ukentlig. Dette er det rimeligste alternativet på markedet blant kurante universalbindinger. En periode ble de solgt hos Sport-Marafon, men de fungerte ikke optimalt, så bestillingene ble midlertidig stoppet. Siden jeg i jobbsammenheng ofte undersøker produsentenes nettsider, danner jeg meg gjerne et bilde av produktet ut fra hvordan produsenten posisjonerer det og hvilken informasjon som oppgis. Vel, om Sporten Outlander finnes det praktisk talt ingenting.

Jeg likte ikke at jekkestroppens spenne peker nedover i stedet for oppover som på Hagan og OAC. Dette fører til at bindingene løser seg ut, spesielt når skien synker ned i tett snø og spennen hekter seg i den harde skaren. Monteringsskruene er altfor korte; rundt 7 bindinger ble revet ut av skiene i løpet av to år med intensiv og tøff bruk. Låsemekanismen for plattformen er heller ikke spesielt pålitelig – da tenker jeg på metalltråden som justerer størrelsen etter skoen. Hagan bruker samme prinsipp, men har løst det bedre.

Det er ikke noe hengsel på platen foran ved tåen, noe som øker belastningen på plasten og begrenser fotens bevegelsesfrihet. Den er med andre ord konstruert etter samme prinsipp som den gamle Hagan X-Trace standart-modellen. Selv om bindingene fungerer, er jeg ikke spesielt begeistret for dem.

OAC EA 2.0 UNIVERSAL BINDING

Bindinger fra det finske selskapet OAC. Dette er selskapets nettsted, men for å se produktet må du gå inn på nettsiden til deres datterselskap, Skinbased. De produseres og monteres i sin helhet i Europa.

Jeg har dessverre ikke holdt dem i hendene selv, da de ikke leveres offisielt til Russland, så vurderingen er basert på erfaring og tilgjengelig informasjon. Sergej Saveljev planla å bestille dem, og forhåpentligvis vil ikke sanksjonene hindre at vi får se dem i Russland. De bør være på nivå med Hagan X-Trace pivot, om ikke bedre. Hvis noen eier disse og bor i Moskva, send meg gjerne en direktemelding – jeg vil gjerne ta en kikk på dem og få en ekte brukeromtale.

• Vekt: 1 050 g per par.
• Passende sålelengde: 37–48 cm.
• Temperaturgrense: –30 °C.
• Det finnes en barnebinding med et mindre størrelsesintervall.
• BD produserer tilsvarende GLIDELITE UNIVERSAL BINDINGS på lisens fra OAC.

OAC monteres i samme hullmønster som NN-75-bindinger. Dermed kan de senere eventuelt byttes ut med Rottefella Super Telemark eller tilsvarende. Generelt kan man bore opptil 3 ganger i én ski for å bytte bindinger, men det er alltid best å holde antall hull til et minimum.

I utlandet finnes det mye informasjon om produktet; OAC EA 2 er svært populære og har mange positive anmeldelser.

Hagan X-Trace Pivot

Det østerrikske merket Hagan. De produserer to typer bindinger på lisens fra opprinnelige OAC: den eldre modellen X-Trace standart og den nye X-Trace pivot Binding. I motsetning til standart har pivot fått et ledd foran, noe som gir et mer naturlig steg uten belastning på plasten. Sidevangene i tåpartiet er bredere og høyere, noe som gir bedre sidestøtte til skoen. Ved valg mellom disse to ville jeg utvilsomt gått for pivot på grunn av leddet.

• Vekt: 1 150 g per par.
• Passende sålelengde: 35–47,5.
• Temperaturgrense: –30 °C.
• Det finnes en barnebinding med et mindre størrelsesintervall.

Jeg har brukt Hagan X-trace pivot på tur; turkamerater har brukt dem, og vi hadde ett par på turskolen. Bindingen er super, velkjent og tilgjengelig i Russland. Til forskjell fra Sporten og OAC er fotfesteplaten bredere og mykere, og fordeler dermed trykket bedre når stroppen strammes godt til.

Jekkestroppens spenne peker i riktig retning og løsner ikke av seg selv, i motsetning til Sporten. Visuelt gir alle deler og plasten et mer tillitvekkende inntrykk enn Sporten. Venner har brukt bindingene i streng kulde ned mot –40 °C uten problemer, men man må være fullstendig klar over at faren for at plasten brekker øker betydelig i ekstremkulde. Skal du bruke utstyret under slike forhold, er det smartere å se på dedikerte fjellskibindinger som NNN BC, NN 75 eller Xplore.

Det hender man ser kommentarer om Hagan X-trace standart-bindingen som knakk i videoen til Denis Doropej. Men man må alltid undersøke detaljene: Hvilke sko brukte han? Ut fra videoen er det vanskelig å se om sålen var stiv, og som du forstår, er det et vesentlig moment. Var dette brukerens første skitur i fjellet? Så vidt jeg forsto, ja. Kan brukeren å gå ordentlig på ski? Vanskelig å si; ved første gangs erfaring er risikoen for feilbruk stor. Var bindingsstørrelsen riktig innstilt? Det er uvisst, men svært ofte justeres de feil uten riktig fjærspenn, noe som forårsaker brudd. Var det ekstremkulde? 

Ja. Ut fra det karene sier i videoen, knakk bindingen etter en frisk nedkjøring der alle kjørte sitt eget spor, noe som kan tyde på en brukerfeil eller rett og slett uflaks. Hver minste faktor spiller inn, så ut fra videoen kan jeg ikke trekke noen annen konklusjon enn den opplagte: alt kan ødelegges. Akkurat som da Tsjegodajev slet tåbøylen rett ut av en Alfa NNN BC-støvel, selv om det er markedets mest pålitelige system. Oleg er selvsagt kompromissløs og tøff. Sett deg inn i bruksanvisningen, ta vare på utstyret, sørg for redundans på kritiske deler og ha alltid med reparasjonssett. På krevende turer bør gruppen ha med en reserveski, og på en vinterlig solotur er det vanlig å ta med et par truger.

Konklusjon om modellene

Vi har 3 universalbindinger. Den rimeligste – Sporten Outlander – har noen mangler og skavanker, men den fungerer.

OAC og Hagan produseres på samme fabrikk, har samme byggekvalitet og deler delvis komponenter. Hovedforskjellen ligger i justeringen av bindingsplattformen. Ifølge tilbakemeldinger og videoer er OAC enklere å justere. Men dette er kanskje bare vesentlig for utleiesteder og turlag. For eksempel, på friluftsskolen justerte jeg et par hundre bindinger for deltakere og fiklet med dem i snøen uten at det plaget meg noe særlig. Til personlig bruk justeres de så sjelden at det knapt har noen betydning. Et viktigere aspekt er at OAC-sperren ved overbelastning, spesielt med stiv skosåle, skal løse ut bakover og dermed unngå brudd.

Begge bindingene er blant verdens beste i sin kategori og har ubetydelige forskjeller, så de kan absolutt velges til enkle turer og dagtemperaturer ned til –30 °C.

Råd fra egen erfaring

• Alle universalbindinger knirker, det er bare å godta.
• Bindingene gir god vridnings- og sidestabilitet. I motsetning til kabelbindinger er kontrollen merkbart bedre. Det er sidestøtter i tå og hæl for at skoen skal sitte godt fast.
• Skiene er identiske og har ingen merking for høyre og venstre, men med universalbindinger oppstår det likevel en forskjell. Spennen på stroppen må sitte på utsiden, ellers peker de innover, hekter seg i hverandre og kan løse ut bindingen.

• Stroppene kan justeres i høyden. Juster dem slik at den brede delen klemmer midt over skoen. Ikke stram for hardt til, da det kan hemme blodsirkulasjonen i føttene, noe som er kritisk om vinteren.
• Ta med reservedeler på selvforsynte turer. For eksempel skrudde jeg av plaststroppene fra snowboardet mitt og tok med en ekstra spenne. Skruer med skrutrekker, ståltråd, gaffatape, strips osv. Til OAC finnes det et ferdig reparasjonssett å kjøpe.
• Bindingen bør ikke brukes sammen med fottøy som har for stiv såle. Dette gjelder fjellstøvler for klatring, slalåmstøvler og isklatrestøvler. Ellers kan plasten i bindingen knekke.

• Bindingene er ikke egnet for alpint og tøffe nedkjøringer.
• Sjekk jevnlig at skruene på bindingen ikke har løsnet. Inspiser fjæren under bindingsplaten før hver tur for å oppdage eventuelle skader i tide.
• Ikke bruk bindingene ved temperaturer under –30 °C. Hvis du går på tur fra midten av mars til april, holder dagtemperaturene seg som regel innenfor dette i de fleste regioner. I Moskva-regionen forekommer det praktisk talt ikke slik kulde. Men hvis du vil til Polar-Ural i februar, er ikke dette det beste valget. Bindingene er testet og brukt under tøffe arktiske forhold, men det kan ikke utelukkes at deler kan ta skade dersom de brukes feil eller under for ekstreme forhold.

• Erfaringsmessig, hvis du har skostørrelse 46–48, bør du være klar over at store vintersko kanskje ikke passer i bindingen, så det lønner seg å teste i butikken.
• For å justere størrelsen holder det ikke å bare sette inn skoen og skyve hælen inntil; da vil skoen glippe i tåpartiet ved motbakker og i krevende terreng. Hældelen har en fjærmekanisme og kan skyves bakover. Derfor må du først sette inn hælen på skoen og presse foten bakover for å skape spenn, og deretter sette inn tåen. På denne måten klemmer fjæren skoen fast og sikrer riktig og pålitelig feste. Spennet skal ikke være for stramt, men heller ikke for slakt. Dette er den viktigste justeringen!

Konklusjon om universalbindinger

Bindingene passer utmerket til korte turer i byparken, i skogen ved hytta eller til lengre turer. De gjør det enkelt å dele skiene mellom ulike familiemedlemmer eller låne dem til venner uten styr. Universalbindinger er ofte å foretrekke fremfor spesialiserte bindinger i mellomsesongene, der deler av ruten må gås til fots på grunn av lite snø, og deler på ski.

Kombinerte ruter der ski ikke er det eneste fremkomstmiddelet. Husk at universalbindinger ikke bør brukes med stive støvler. Bindingen bøyer seg ikke ved tåspissene, men ved tåballene, noe som gjør at stive støvler kan knekke eller rive løs bindingen. Vi har gjentatte ganger gått med stive støvler i Sporten Outlander og Hagan X-Trace uten at noe knakk, men man bør ikke utfordre skjebnen.

En kombinasjon av fjellstøvler i lær, som du bruker på sommerturer, og isolerte overtrekkssko vil fungere godt. Det er viktig at overtrekksskoen har riktig passform og ikke slarker ved tå og hæl, ellers vil skoen glippe ut av bindingen. Enda bedre er varme vintersko som de velkjente Salomon Toundra, Sorel eller Baffin. Husk imidlertid at slike sko mangler ankelstøtte, og hvis du skal gå i fjellterreng, blir belastningen på anklene høy, med fare for skader.

Universalbindinger er et supert valg for alt som er nevnt ovenfor. Men hvis du planlegger mer krevende ekspedisjoner der temperaturen kryper under –30 °C, i ulendt fjellterreng, med krav til full autonomi, eller du rett og slett ønsker det beste på markedet, bør du vurdere spesialiserte bindinger.