Nova Tour Aj-Petri 2 v2: Test av telt

Anmeldelse av teltet Nova Tour Ai-Petri 2 v2

Teltet er ikke lenger i produksjon. 

Men anmeldelsen er likevel relevant for å vurdere lignende og fortsatt aktuelle modeller som Normal Zero 2, Snaryazhenie Vega 2 og Bask SharFinFlap 2.

Jeg brukte Nova Tour Ai-Petri 2 v2 i fire år med totalt over 200 overnattinger under varierte forhold – fra tundraen og Kaukasus i 3 500 meters høyde til strendene i Tyrkia.

Teltet utmerker seg først og fremst med sin konstruksjon med kryssende stenger i et såkalt «fiskebein»-mønster. Det kan virke som en svært vindstabil konstruksjon, men det er et stort MEN, som vi skal komme tilbake til.

Tekniske spesifikasjoner

Vindstabilitet

Rammen med dobbelt stangkryss kombinert med en tverrgående stang gir 4 krysningspunkter, noe som skaper en svært stiv og solid konstruksjon. Teltets høyde er bare 95 cm, som er lavere enn hos mange alternativer. Stormklaffer kombinert med riktig oppsett i forhold til vinden gir i utgangspunktet god stabilitet. Men i praksis fører det høye spennet i stengene grunnet det doble krysset til enorm belastning, og stengene bøyer seg eller knekker ofte. Dette problemet kunne vært løst med kvalitetsstenger fra Yanan eller DAC, men innenlandske produsenter spanderer sjelden slik luksus. Resultatet er et telt som fremstår stormsikkert – og jeg har ridd av stormer opptil 20 m/s i det – men trøbbel med stengene er nærmest garantert.

Bruksområde for Nova Tour-teltet

Innerteltet er helt i stoff, og de 2 dørene har myggnetting i tillegg, noe som gjør det ideelt som et helårstelt. Ikke for varmt om sommeren, ikke for kaldt om vinteren. Tverrstangen øker kun volumet i forteltene og ikke innvendig, noe som reduserer bokomforten, og om vinteren er det egentlig bare plass til én person.

Jeg sov i +25 graders varme ved kysten i Georgia og langs Den lykiske kyststi i Tyrkia; takket være at stormklaffene kan rulles opp og dørene har netting, oppnår man god nok ventilasjon til at det forblir behagelig.

I motsetning til MSR Elixir, som har en lignende konstruksjon, strammer ikke tverrstangen på Ai-Petri ut innerteltet. Derfor vil det være komfortabelt for et mindre kjærestepar. Jeg gikk ofte solo, og da er komforten maksimal. Alt utstyr får plass inne, det ene forteltet brukes til matlaging og inn-/utgang, mens det andre knapt brukes. Derfor foretrekker jeg for soloturer modeller som Normal Zero 2 og Snaryazhenie Vega med kun én inngang.

Vekt

Vekten er standard for et telt for to personer med rimeligere polyesterstoff og PU-belegg: 7 000 mm vannsøyle på ytterduken, 10 000 mm på bunnduken.

Fordelene med stormklaffer er vindstabilitet, at varmen ikke blåses bort på et vindfullt fjellpass, at utstyret i forteltet holder seg tørt, og at de kan rulles opp ved behov.

Stangkanaler

Stengene føres inn i lange stoffkanaler, noe som gir teltet helhetlig stabilitet. Belastningen fordeles jevnt, og dersom en stang skulle knekke – noe som skjedde mer enn én gang – river den ikke opp ytterduken, men forblir inni den lukkede kanalen.

Teltplugger

Medfølgende plugger er runde og i aluminium. De fungerer, og jeg gikk mange turer med dem, men sammenlignet med V- eller Y-formede plugger er de ganske håpløse. De bøyer seg, vrir seg i jorden og veier for mye. Jeg byttet dem ut med lettere og mer funksjonelle varianter. I tillegg knyttet jeg 2 mm bardunsnorer til alle festepunkter, ettersom de fleste områdene jeg vandret i har rikelig med stein slik at man slipper å bære plugger. Dette gjelder Kolahalvøya, Kaukasus, Den lykiske kyststi og Trans-Ili Alatau.

Kvalitet

Kvaliteten er utmerket for prisen; sømmene er jevne og feilfrie. Som med de fleste telt i denne klassen stakk det ut noen tråder ved kjøp, men etter at jeg klippet dem bort, så det svært pent ut. Etter 4 års bruk har jeg ingenting å klage på.

Gjennomtenkte detaljer

Brukeropplevelsen defineres av de små detaljene. At et telt står støtt og ikke lekker, venner man seg raskt til, og det tas nesten for gitt.

• Selvlysende glidelåsdragere rekker å samle nok sollys selv om du slår opp leiren ved solnedgang. Om natten er det enkelt å finne dørglidelåsen for å lufte eller gå ut uten hodelykt.
• Ventilasjonslukene på ytterduken er utstyrt med myggnetting. Sammen med nedbrettede stormklaffer reduserer dette dramatisk mengden mygg og knott i forteltet. I tillegg blåser det ikke snø og sand inn ved kraftig vind. I ruskevær kan luken lukkes fra innsiden, med en elegant overlappende nettingløsning.
• Mange oppbevaringslommer: plass til all elektronikk og småting.
• Bardunfester på innerteltet ved inngangen. En tilsynelatende enkel detalj, men sjelden å se. Jeg festet snorer i alle disse; det er bare å feste dem til en stein eller plugg, og vips har du mye bedre plass innvendig. Bredden er generøs på hele 130 cm, men veggene skråner, så det oppstår hjørner der jeg plasserer utstyret.
• Den medfølgende vanntette pakkposen er genial. Du kan pakke et vått telt rett ned i sekken uten å bekymre deg for at klærne blir våte. Teltet komprimeres effektivt og tar minimalt med plass.

Haiketur

Etter å ha lagt bak meg over 3 000 km som haiker gjennom Russland, Georgia og Tyrkia, må jeg konkludere med at dette teltet ikke egner seg for haiking :))

Ulempen er egentlig bare én: Den skarpe fargen tiltrekker seg altfor mye oppmerksomhet. Men siden haiking for meg bare var en autentisk måte å komme seg fram til startpunktet for fotturen på, må teltet først og fremst fungere til villmarksbruk – og der er synlighet en stor fordel.

Ulemper

Jeg har knekt et stangledd fire ganger. Første gang lente jeg meg mot en sekk innenfra og presset mot døren. Det var natt og regnvær, så jeg ventet til morgenen med å bytte til reservedelen. Andre gang var under oppsett; det hadde sannsynligvis kommet smuss i skjøten, og spenningen bøyde leddet. Tredje gangen aner jeg ikke hva som skjedde, det bare knakk :))

Dessverre brukes det, som i mange russiskproduserte telt, 8,5 mm aluminium uten merkenavn, så jeg har alltid med en reparasjonshylse og et ekstra ledd. Man kan stramme strikken inni stengene for at leddene skal gå bedre i inngrep, ellers risikerer man brudd ved glipper i skjøtene.

Nylig oppsto det noen små dråper ved anleggspunktet for tverrstangen i forteltet (etter 4 år og rundt 200 netter). Tilsynelatende siver det inn gjennom sømmene under press; jeg behandlet med impregnering, og problemet forsvant.

Under en vedlikeholdssjekk av Nova Tour Ai-Petri oppdaget jeg 40 små hull i bunnduken. For det meste 1–2 mm, noen synlige kun mot lyset. I praktisk bruk merket jeg ingenting til det, for underlaget var alltid tørt i regnvær. Bunnstoff utsettes uunngåelig for slitasje fra stein, kvister og grus, og derfor brukes det som regel kraftige materialer med høy vannsøyle. Selve stoffet er bra, og jeg tettet hullene med vanntette lapper. For å forlenge levetiden bruker jeg nå et gjenbrukbart nødteppe som bunnduk/footprint. Jeg klippet til kantene etter bunnens mål og legger det under teltet med foliesiden opp. Etter 30 netter har det ikke revnet, det beskytter utmerket, koster nesten ingenting, veier 150 g og er 38 µm tykt. Ved et nødstilfelle kan det også brukes til sitt opprinnelige formål – til å holde varmen eller signalisere SOS i solen med foliesiden :))

Forbedringspotensial

• Montere toveis glidelås på forteltet, slik at man kan åpne en glippe øverst for ventilasjon eller for å speide ut.
• Legge til stormbarduner på forteltet og på tverrstangen. Ai-Petri står støtt, men i kraftig vind blafrer det store stoffpartiet på forteltet voldsomt. Jeg prøvde en hjemmelaget løsning, men resultatet ble mislykket.
• Bytte ut stengene med kvalitetsstenger fra Yanan.

Konklusjon

Teltet var svært bra for sin tid: allsidig, gjennomtenkt og vindstabilt. Til den prisen var det et av de beste valgene på markedet, hvis man ser bort fra mindre stormsikre alternativer som Naturehike.