Den lykiske vei. DEL 3

HVORDAN KOMME SEG FRA FLYGPLASSEN

Per 01.04.2019 var kursen på tyrkiske lira ca. 11 RUB.

Ved utgangen fra flyplassen i Antalya finnes det minibanker, rundt 5 stykker. Noen krever ikke gebyr, mens andre tar 1,5–2 %, noe som opplyses før uttak. Jeg tok ut penger med Tinkoff-debetkort uten problemer.

Fra flyplassen til det historiske sentrum i Antalya etter kl. 01:00 om natten er det kun mulig å ta drosje. De kjører på taksameter, og hos oss kom det på hele 800 RUB.

Det enkleste er å ta trikken, den første og siste går kl. 07:00 og 00:00. Fra flyplassen (stasjon Havalimani) til sentrum (stasjon Meydan) tar det 26 min, til endestasjonen (stasjon Fatih) 60 min. Fra byen mot flyplassen fra endestasjonen (stasjon Fatih) går den første og siste kl. 06:10 og 22:40. Du trenger en trikk merket (Havalimani, dette er flyplass-stasjonen), ellers kan du ta feil og gå på en mot (Expo, som ikke går via flyplassen, men 3 stasjoner videre). Billetten koster ca. 30 RUB. Man må kjøpe et kort og fylle det på; billettskrankene kan noen ganger ligge 3–4 minutter unna holdeplassen, og andre ganger rett på stasjonen. Billettsystemet er før plattformen, ikke ombord i trikken. Den går tvers gjennom hele byen, forbi det historiske sentrum (stasjonene Muratpasa, Ismetpasa og Dogu Garaji) og busstasjonen (Otogar, hvorfra transport til Den lykiske sti går). Busstasjonene over hele Tyrkia ser flotte ut – store glassbygg med mange transportselskaper. I Antalya består busstasjonen av to bygninger, og vi trenger den minste. Der er det minibanker og en liten matbutikk. Spør etter hvem som kjører til Göynük eller Geyikbayırı, avhengig av hvor du starter, så vil de henvise deg til riktig minibuss. Billetten koster ca. 70 RUB, reisen tar litt over en time, og billetten kan betales til sjåføren.

Hvis du overnatter i byen, bør du velge et overnattingssted nær en trikkeholdeplass. I byen finnes det herberger og leiligheter med kjøkken, gjennomsnittsprisen er 1 500 RUB per natt for to personer.

ANTALYA

Det historiske sentrum ligger ved Antalyas havn, fra trikkeholdeplassen Meydan til Muratpasa. Her finner du de fleste herberger og leiligheter. Hvis du har tid, er det verdt å ta en spasertur på et par timer. Det er lurt å se etter overnatting i nærheten av trikkeholdeplasser, ettersom trikken er en rimelig og rask måte å komme seg til flyplassen eller busstasjonen på, der bussene mot ruten har avgang.

I Antalya finnes restauranten Tavuk Dünyası i kjøpesenteret Park AVM. Maten er utrolig god, mettende og billig! Det store kjøpesenteret ligger ved trikkeholdeplassen Dokuma. For øvrig er klesprisene der 2–3 ganger lavere enn i Russland.

GASS, BÅL

I regionen er det mye tørrved, så det tar ikke lang tid å samle greiner, selv på populære leirplasser. Jeg ser ikke behov for øks eller sag. Om høsten er bakken dekket av et teppe av tørre barnåler som tar fyr av den minste gnist (vær ytterst påpasselig!). Man må rense bakken grundig rundt bålet, legge steiner rundt ildstedet og ha vann for hånden. Jord blandet med barnåler kan ulme selv fra slukkede glør og flamme opp etter at du har dratt. Ta vare på naturen!

Gassbokser med skrufeste selges i Antalya, Fethiye og Kumluca. Noen ganger kan det være tomt på lager fordi turgrupper kjøper inn i store kvanta. Sjekk tilgjengelighet via telefon eller nettside før du drar til butikken.

Har sjekket personlig i Antalya:

Decathlon https://www.decathlon.com.tr/tr/magaza adresser:

1. Erasta Antalya, Dumlupınar Bulvarı nr. 49 Kepez / Antalya 07090 Kepez, telefon: +90 242 502 07 32, åpningstider: 10:00 – 22:00.

2. Yeşilova Mahallesi Serik Caddesi nr. 8 Muratpaşa 07200 Antalya, telefon: +90 242 321 20 82, åpningstider: 10:00 – 22:00.

Taxisjåfører selger gass på adressen Tyrkia, Antalya, Muratpaşa, Deniz, 131. Sok., 2.

Ikke sjekket – Tekzen https://www.tekzen.com.tr/. Butikker i Antalya, Kumluca, Fethiye.

På enkelte bensinstasjoner med blått skilt kan man etterfylle bajonettgassbokser.

TELTOVERNATTING

På strekningen Demre–Finike i den sentrale delen er overnatting kun mulig i telt! 40 km med stor høydeforskjell, man rekker ikke frem til et gjestehus på én dag. Går du uten telt, bør du ta transport på denne strekningen.

Det er ikke så mange teltplasser i den østlige delen: terrenget er kupert med klipper, bratte skråninger, og stein stikker opp av bakken overalt – omtrent to per kvadratmeter, som i en forhekset skog. Det vil si at du ikke bare kan slå opp telt hvor som helst; orienter deg etter leirsteder merket i Maps.me. Dette er flate partier, som regel med plass til 1–5 telt, som oftest et par meter fra stien.

Noen ganger fant vi teltplasser litt lenger unna stien. Et par ganger fant jeg nye plasser ved å rydde unna stein for å frigjøre nok plass. I november er det få folk her; vi gikk i samme retning som to små grupper og én alenevandrer, og traff sjelden på hverandre. Motsatt vei møtte vi omtrent like mange. I høysesongen kan det derimot bli vanskeligere å finne ledig plass på enkelte leirsteder.

På enkelte strender er det forbudt å slå opp telt for ikke å skade havskilpaddenes egg. Offisielt har jeg bare sett slik informasjon i Çıralı; der kan lokalbefolkningen be deg forlate stranden, men det er likevel mulig å slå leir i den nordlige delen.

Ved overnatting ved foten av fjellet Babadağ (rundt Kozağaç og Kirme, i den vestlige delen) kan det blåse opp kraftig vind om natten som vedvarer til tidlig morgen. Slå leir i god avstand fra klippene og barduner teltet godt.

KART

Du kan studere ruten på nettstedet https://hiking.waymarkedtrails.org. Velg turgåer-ikonet øverst til høyre og søk etter «Lycian Way». Der finner du også utallige andre ruter over hele verden. Den mest detaljerte ruten finner du på https://www.openstreetmap.org; her vil du se at det ikke bare er én enkelt trasé, men mange forgreininger. Med litt innsats kan du planlegge en rute tilpasset dine egne ønsker og behov.

På tur bruker jeg vanligvis offline-kart i Maps.me. I sekken har jeg alltid en Garmin-GPS med kart fra OpenStreetMap forhåndslastet. Går du solo, må du alltid sørge for reserveløsning for GPS-navigasjon. Er man to eller en gruppe på merkede ruter, holder det ofte med flere mobiltelefoner med kart og en nødlader for hele turen.

Her kan du se og laste ned GPX- eller KML-spor for Den lykiske sti:

For Garmin-GPS-er kan OpenStreetMap-kart lastes ned fra nettstedet http://garmin.gis-lab.info/ under «Andre land -> Tyrkia»

For Apple og Android finnes det frakoblede kart: Maps.me. Ikke glem å laste ned riktig region til turen.

Hver 100. meter langs ruten er det rød-hvite merker. På enkelte strekninger kan de stå lenger fra hverandre; hvis du ikke har sett merker på en stund, er det best å gå tilbake til det forrige: du har mest sannsynlig oversett en uanselig sving. Etter jordskred eller i krevende terreng finnes det varder som hjelper med orienteringen.

Om vinteren og våren er merkene skjult under snøen, så stol kun på GPS-en.

På nettstedet www.trekkinginturkey.com kan du bestille offisielle bøker med informasjon om stien eller papirkart 1:50 000 og 1:70 000, leveringstid inntil 2 uker. De kan også kjøpes ved ankomst på adressen: Elmalı Mh. 25. Sk No:5/A Muratpaşa Antalya. Tlf: 0242-244-13-29, åpningstider: man.–lør. 08:30–20:00, søn. 10:00–20:00. Bøkene er på engelsk.

Besøk min Instagram:

Fortsettelse i de neste delene: