Skredkurs

Hvorfor

Jeg elsker vinterturer for skjønnheten, de krevende forholdene og gleden over sivilisasjonens goder etter endt rute. Om vinteren oppstår det mange utfordringer, og en av de største er skred. Jeg prøver å unngå skredutsatte områder og legge opp ruten utenom farlige pass og terreng, men det er ganske vanskelig å gjøre samtidig som man beholder turen spennende og vakker. Hva gjør man med det? Løsningen er enkel: man må kunne vurdere skredfaren i en skråning. Derfor meldte jeg meg på et skredkurs.

Hvor

Etter å ha undersøkt alle tilbudene, falt valget på kurset til Mikhail Rjabtsjikov hos Snowsense. Det var to grunner til det.

For det første holdes kurset i Khibiny, og Kolahalvøya er hovedregionen for mine skiturer. Misja bor her og jobber i den kommunale skredtjenesten, noe som betyr at han kjenner de lokale fjellene svært godt.

For det andre er kurset ikke bare beregnet på frikjørere, men også for turgåere og klatrere. Det er minimalt med skikjøring, og til feltarbeidet under kurset kan man bruke truger eller fjellski med feller.

Hvordan

Opplæringen fant sted i Kirovsk, i distriktet Kukisvumtsjorr på adressen Kirova-gaten 48. Dette er hotellet «Gornaja Dolina», hvor teoriundervisningen ble holdt i auditoriet i første etasje. Det er derfor mest praktisk å bo så nært denne adressen som mulig, da programmet er svært intensivt og foregår etter følgende plan:

Fra 09:00 til 13:00 — teori, deretter 1 time — gå hjem for å spise, skifte til feltøvelser og komme tilbake til auditoriet.

Fra 14:00 til 17:00 — feltøvelser i terrenget, 1 time — spise, skifte og komme tilbake til auditoriet.

Fra 18:00 til 21:00 — teori, og så hjem.

Kurset varer i 6 dager.

Overnatting

Det er rikelig med overnattingsmuligheter i Kukisvumtsjorr-området: vandrerhjem, små hoteller, leiligheter. Jeg leide en leilighet i en stalinistisk bygning med et svært stemningsfullt interiør. Veggene her er en meter tykke, og gulvet rister fra gruvesprengningene til PhosAgro. I nærheten finnes det lokale butikker og en «Pjaterotsjka». Av kafeer er det bare enkle nabolagssteder, ganske spesielle, så regn med å lage mat hjemme.

Nytteverdi

Vekslende teori og praksis i fjellet hjelper virkelig med å forstå hvordan alt fungerer i virkeligheten. Jeg har fått en merkbart dypere forståelse av skredutsatte skråninger, noe som vil gjøre det mulig å planlegge ruter bedre og gjennomføre skiturer tryggere. Nedenfor deler jeg noen notater som kan være nyttige for å friske opp minnet, men de kan selvsagt aldri erstatte et ordentlig kurs eller tjene som en bruksanvisning. Det finnes alltid unntak og nyanser.

Økt skredfare

Situasjonen forverres ved:

• Nysnø over 10 mm – vi følger allerede med på forverring av skredforholdene. 30 mm snø er svært farlig. Et flakskred med bruddkant over 20 mm utgjør en betydelig fare.
• Vindkast over 7 m/s – vi observerer snøtransport. Vindkast på 8–14 m/s skaper kraftig snøtransport øverst i lesiden, noe som er svært farlig. Kast på 12–18 m/s flytter snøen lenger ned i fjellsiden, noe som er litt bedre.
• Temperaturstigning over 0 °C og sol. Tynt skylag varmer opp snøen kraftig.
• Etter snøstorm (snøfall med vind) er det stor sannsynlighet for fokksnøflak. Lesider, snødyner og skavler er spesielt utsatt. Snøfane fra fjellrygger er en klar indikator på snøtransport.
• Regnskare + snøfall = skredfare.
• Snødekket stabiliserer seg etter 3 dager med stabilt finvær.

Terreng

• Hellingens bratthet er det viktigste elementet ved vurdering av skredfare.
• Terrengformasjoner og konvekse kuler er spenningssoner; det er tryggere å bevege seg langs høydepunktene.
• Glissen skog er utrygt – trærne holder ikke på snødekket.
• Åpne flater i skråninger er per definisjon skredutsatt terreng.
• Bunnen av en renne er tryggere enn flankene.
• Fjellryggen er tryggere enn både bunnen og sidene av rennen. Vær oppmerksom på terrengfeller.
• Synlige steiner fungerer som forankring for snødekket. Steiner like under snøoverflaten kan derimot trigge skred.
• Generelt er nordsider farligere om vinteren fordi de ligger i skyggen, er kaldere og svake lag utvikler seg raskere. I Khibiny utjevnes denne forskjellen noe av mørketiden og fraværet av sol.
• Om våren smelter sørsidene derimot raskest (på den nordlige halvkule).

Ferdsel

• Kommuniser med gruppen om observasjoner av ferske skred, drønnelyder, sprekker eller andre tegn på ustabilitet.
• Velg en rute med oppstigning under 25 grader, sjeldnere opp mot 30. Planlegg oppstigningslinjen ovenfra og ned, fra topp til bunn – da finner man den mest logiske traséen.
• Hold en avstand på 20 m mellom deltakerne i skråningen; unngå pauser underveis, og gjør unna alle forberedelser før oppstigningen starter.
• Hold jevnt tempo uten rykk i gruppen. I skredutsatte heng kjører eller går man ned én om gangen.

Under 25 grader – ingen fare.25–30 grader – lav fare, kun under svært ustabile forhold.30–34 grader – moderat fare, relativt sjeldne flakskred.34–45 grader – maksimal fare, skredtopp ved 39 grader. ¾ av alle flakskred utløses i dette intervallet.45–55 grader – moderat fare.

Tegn på ustabil snø:

• Ferske sprekker i snødekket
• Drønnelyder (whumpfs) og kollaps i snølagene
• Hul lyd under føttene / trommeeffekt

Skredutstyr

Skredsøker (sender/mottaker), minimumskrav: digital med 3 antenner. Tren jevnlig på bruken. Gjennomfør partnertest/gruppetest før hver tur. Hold søkeren parallelt med terrenget under finsøk i kryssmønster.Alle deltakere må være utstyrt med skredsøker. Dersom dette ikke lar seg gjøre, kan deler av gruppen på en skitur utstyres med Pieps TX 600-sender. Denne ble opprinnelig utviklet for redningshunder eller til merking av depotsekker og pulker, da den kun sender ut signal på en spesiell frekvens. Oppsettet kan organiseres slik: I en gruppe på 6 deltakere har 2–3 fullverdige Pieps-skredsøkere, mens 3–4 har Pieps TX 600-sendere. Dette ivaretar gruppens sikkerhet dersom et skred skulle gå, ettersom et søk som regel utføres av én person, samtidig som det reduserer utstyrskostnadene betydelig. En slik sender koster 4–5 ganger mindre enn en komplett skredsøker.

Søkerstang 2,6–3 meter, i aluminium. Med enkel låsemekanisme, uten unødvendige knuter på snoren.Spade, i aluminium, teleskopisk, med et godt håndtak tilpasset votter eller hansker.I russisk friluftsliv er det også vanlig å bruke skredbånd av sterkt farget syntetisk satengmateriale, slik at det ikke trekker til seg fuktighet. Lengden er vanligvis 15 meter, med markering for hver meter og hver 25. cm, samt en pil som peker mot turfølget. Et slikt bånd lager man selv. Det er en rimelig og effektiv metode. Ifølge vestlig statistikk er sjansen for å finne og redde noen fra et skred rundt 40 % med dette.Dødsårsaker i skred:74 % – kvelning25 % – traumer1 % – hypotermiOverlevelsesraten i et skred er 80 % dersom personen reddes innen 10 minutter, deretter faller sjansene dramatisk. Tiden er avgjørende, vi trener på å redde innen 5–7 minutter.

Valg av rute

Hvordan avgjøre om fjellpasset er trygt? Først og fremst gjøres dette under ruteplanleggingen. Pass med en helning på opptil 30 % er ganske trygge. Følg nøye med på flankene og se etter skavler eller tegn til naturlig skredaktivitet.Velg en mest mulig konservativ linje opp mot passet, ettersom oppstigningen tar tid og risikoen dermed øker betraktelig. Er helningen over 30 %, bør det graves en snøprofil.

Snøprofil

En snøprofil er en sjakt i snøen for å studere snølagene og identifisere skredutsatte svake lag.Det er viktig å velge riktig sted for profilen; den er kun representativ for den gitte eksposisjonen og innenfor 400 høydemeter, med en radius på maksimalt 5 km.Grav på et trygt sted, ikke i en utløpssone, ikke under skavler, ikke over terrengfeller og ikke over andre folk. Er dere en gruppe, bør en stå som utkikk. Finn et representativt sted for skredvurdering.

Når du graver en profil på tvers av helningen, kastes snøen bakover slik at det ikke blir en vegg bak. Dimensjoner 90x30 cm, med rette vegger. Bruk hansker, test motstanden i snøen og i sideveggen på skyggesiden. Identifiser kritiske lag og noter observasjonene.En snøprofil bør også graves ved værskifte; snødekket kan endre seg fullstendig hver 5.–7. dag.Sett av god tid til gravingen, ikke gjør det i sporet, ta hensyn til tidligere vær, nåværende forhold og værmeldingen. Jobb i par og vurder mikroterrenget. Fyll igjen profilen etterpå.

Raske stabilitetstester

Ofte mangler man tid og mulighet til å grave en full snøprofil; da finnes det raske tester for raskt å danne seg et bilde av skredsituasjonen.

• Stavtest: Kjenn etter mengden myk snø og bæreevnen; faller staven rett igjennom, er det løsere lag under.
• Ski tour test: Belast snøen med egenvekt i yttersvingene når du går sikksakk oppover.
• Håndskjærtest (Hand shear test): En enkel test for å vurdere snøens bruddstyrke og skjærfasthet, utføres på et par minutter med en skistav.

Skavler

Dannes etter snøstorm.Ikke gå nær kanten ovenfra, du kan falle utfor med den.Knekker ofte den første soldagen etter uvær.Når de brekker, kan de utløse skred.I enkelte sjeldne tilfeller kan skavlen sages ned med egensikring.

Konklusjon

Virkelig verdifull opplæring med enormt mye nyttig kunnskap. Alt var godt strukturert og lett forståelig. Nå forstår jeg snøen mye bedre, og den meg) Mener dette kurset bør være obligatorisk for alle fjellskiløpere og alpinister som ferdes i skredutsatt terreng. For topptur- og frikjøringsentusiaster burde dette uansett være en selvfølge.Ta vare på dere selv og kom dere ut om vinteren – det er helt fantastisk!