Slo altså opp teltet i Den røde dalen i Kappadokia. Ikke en sjel i sikte, 1100 moh., en kald vind blåser, så jeg graver ned stormklaffene med sand og tuff. Første natten sov jeg tungt, men om morgenen startet marerittene, som om flammekastere svidde av jorden fra alle kanter. Rundt klokken 7 våkner jeg for fullt av lyden fra en gigantisk gassbrenner, kryper stresset ut av teltet, og der svever en varmluftsballong med asiater bare 20 meter unna.
Utsikt i motsatt retning ved solnedgang.
Turen var spontan, og jeg visste ingenting verken om ballongene eller forbudet mot telting. Det viser seg at forbudet gjelder i hele nasjonalparken, som utgjør triangelet Nevşehir – Avanos – Ürgüp. Man kan bli bortvist og til og med bøtelagt, men jeg slo leir i skumringen og pakket sammen om morgenen for å unngå problemer. I løpet av en uke møtte jeg ikke en eneste oppsynsmann. Uansett er det best å finne bortgjemte steder eller overnatte i huler – dem er det mange av her, og noen byr på en helt rå utsikt. Fra og med det femte århundret bodde og gjemte kristne seg her; det er en unik mulighet til å kjenne historien på kroppen, liggende på et liggeunderlag mens man beundrer takmaleriene.
Kjempefint å kombinere med en vandring langs Den lykiske vei eller Paulus-ruten.
Duedalen, med utsikt mot vulkanen som skapte all denne skjønnheten.
Kjærlighetsdalen, det var her scener fra «Star Wars» ble spilt inn.
Jeg kom til Kappadokia i slutten av september, og det viste seg å være en av de beste månedene for et besøk. Dagtemperatur på +22, om natten fra +3 til +10, lite nedbør. Nesten ingen mennesker i dalene, du kan skrike av full hals og lytte til det mest utrolige ekkoet uten å forstyrre noen. Det øde landskapet gjør noe med sinnet, følelsen av å være på en annen planet tar helt overhånd – det første stedet jeg har opplevd noe slikt.
Andre artikler om Tyrkia:
Kommentarer (0)