Seidozero, Lovozero-tundraen, DEL 1

Generell informasjon

Hvorfor bør du dra akkurat hit?

På Kolahalvøya finnes det minst fire turområder som egner seg ypperlig for teltturer. Jeg har vandret langs kysten av Barentshavet, i Khibiny, i Kandalaksja og i Lovozero-tundraen.

Alle områdene har sitt eget særpreg. Lovozero-tundraen samler likevel alt det beste Kolahalvøya har å by på i perfekt harmoni: Fjelltopper som minner om Khibiny, vidstrakt tundra mot havet, og tette skoger som i Kandalaksja. I tillegg byr området på noe helt unikt – en eventyrlig vakker innsjø og utallige fosser.

Langs innsjøen finner du mange flotte sandstrender. I sesongen er det rikt fiske her, og fiske er tillatt. Steinplatået minner om landskapet på Mars, spesielt i morgentimene med lange skygger. Dette er et magisk sted som uten tvil er verdt et besøk.

Værforhold

Været i nord er både værhardt og uforutsigbart. I enhver sommermåned kan temperaturen synke under frysepunktet og bringe snø. Værmeldingen er sjelden pålitelig for mer enn 2–3 dager; varer turen lenger, må man være forberedt på alle forhold. Det vanligste er likevel at temperaturen svinger mellom +7 °C og +30 °C, med temperaturfall på opptil 20 °C i løpet av bare 2–4 dager.

Våren melder sin ankomst i juni, men redningstjenesten forteller at kulden iblant biter seg fast, slik at det fortsatt må kjøres snøscooter i juni. Værmessig er juli og august den gunstigste perioden. I september farges landskapet i en fantastisk gyllen høstprakt.

Bli med på årets beste ekspedisjoner på Kolahalvøya:

Gass og bålbrenning

Det anbefales å bruke gassbrenner, ettersom terrenget over 400 meter består av snau tundra uten brensel. Under 400 meter, rundt innsjøen Sejdôzero, vokser det tett skog med tørrgran, men dette området er et naturreservat. Bålbrenning er kun tillatt på allerede etablerte bålplasser ved leirstedene. Pass nøye på at flammene ikke skader trærne over. Det er forbudt å lage nye bålplasser, og brudd på dette straffes med bøter.

Jeg bruker alltid gass; det er både mer praktisk, raskere og skånsomt for naturen. Bål tente jeg kun én gang, utelukkende for stemningens skyld.

Mobildekning

Tradisjonelt sett har Megafon best mobildekning på Kolahalvøya, etterfulgt av MTS. Selv brukte jeg Beeline, som jeg har vanskelig for å bytte bort. Best signal får du i de nordlige og vestlige delene oppe på platået. Jeg hadde mobildekning og 3G de første to dagene, fra Geolog-passet til fjellet Sengischorr. Deretter var det ingen stabil dekning før jeg kom frem til gruveanlegget.

Besøk operatørenes nettsider for å sjekke gjeldende dekningskart:

Dyreliv

Lemen – 100 gram ren energi. De bruker to timer på å finne mat og ete, deretter sover de i to timer, før syklusen gjentar seg døgnet rundt. Forlater du teltet for en dagstur, bør du henge maten opp i et tre – ellers gnager de seg tvers gjennom teltduken. Oppbevarer du mat i forteltet, vil de rive opp posene og stikke av med så mye de orker.

Rype – flotte fugler som holder til både i bjørkeskogen og oppe på snaufjellet. Jeg så flere, men klarte aldri å komme nær nok til å få tatt bilde.

Reinsdyr – trekker mot kysten om våren for å slippe unna insekter, og vender tilbake til tundraen og skogsområdene om høsten hvor tilgangen på føde er bedre. Reinsdyr har et merkbart større hjerte enn andre hjortedyr, tilpasset en tilværelse med mye forflytning i hardt terreng. Både bukker og simler bærer gevir.

Elg – vandrer i likhet med reinsdyret, men unngår den åpne tundraen og følger heller elveleier og tett vierkratt.

Ulv – flokkdyr. Bestanden ble kraftig beskattet og nesten utryddet mot slutten av 1900-tallet, men har i senere tid tatt seg noe opp. Sjansen for å møte ulv er likevel forsvinnende liten.

Jerv – et enslig rovdyr i mårfamilien. Vekten overstiger sjelden 25 kg, og dietten består hovedsakelig av kadaver, planter og mindre gnagere. Jerven er en sårbar art og rødlistet. Det finnes ingen kjente rapporter om angrep på mennesker, og den utgjør ingen direkte fare. Sporene forveksles iblant med avtrykk fra en bjørneunge. Én hadde til og med gnagd på hytteveggen.

Brunbjørn – et enslig dyr som forekommer jevnlig. Ifølge lokalkjente oppholder det seg vanligvis ikke mer enn tre individer samtidig i Lovozero-tundraen. Mennesker vekker sjelden bjørnens interesse; som regel vil den trekke seg unna eller gjemme seg i krattet uten at du en gang merker det. Faren oppstår ved overraskelsesmøter på nært hold, særlig for solovandrere, fordi man i tett skog ofte beveger seg lydløst. Bjørnen ser dårlig, men har eksepsjonell luktesans i motvind.

En bjørn kan angripe i selvforsvar dersom den blir skremt på kort hold, eller dersom en binne opplever at ungene hennes er truet. Den kan også forsvare et bytte, så trekk deg alltid unna om du finner et dødt dyr.

Nødbluss (signalpenn/flare) regnes som et effektivt forsvar hvis et angrep truer. For å forebygge møter er høye, unaturlige lyder best: fløyte, metallisk klang eller faste rop.

Vis aldri aggresjon om du støter på bjørn – bjørnen er uansett sterkere. Løp aldri – bjørnen er uansett raskere. Hold hodet kaldt, gjør deg så stor som mulig ved å heve jakken eller sekken rolig over hodet, og rygg langsomt bakover. Rådene er hentet fra kjente faglige kilder; for grundig fordypning anbefales videoene til villmarksekspert Mikhail Kretschmar. Se gjerne alle tre, men har du dårlig tid, holder den første lenken.

Røyskatt – et lite, smidig rovdyr med langstrakt kropp, korte ben, lang hals og et trekantet hode, med en vekt på opptil 260 g. Den lever primært av smågnagere og hevder territorium alene. Røyskatten er svært rask og bevegelig; under jakt kan den legge bak seg opptil 15 km i døgnet om sommeren og rundt 3 km om vinteren. Den svømmer utmerket og klatrer lett i trær. Blir den trengt opp i et hjørne, kan den gå til angrep selv på mennesker. Gjennomsnittlig levealder er 1–2 år, maksimalt 7 år. 

Farer og sikkerhet

Den største faren i nord er uten tvil de brå væromslagene. Været snur lynraskt, og temperatursvingningene kan være ekstreme. Selv midt på sommeren kan temperaturen falle under null grader kombinert med kraftig vind og snødrev. Denne faren er størst oppe på høyfjellsplatået, der tett tåke og lave skyer visker ut alle landemerker slik at man er helt avhengig av GPS. Enkle enheter som min Garmin eTrex 20x kan miste satellittsignalet og svikte posisjonsbestemmelsen. Mange mener at GPSMAP 60-serien løser dette, men i en krisesituasjon er riktige beslutninger langt viktigere enn modellen på utstyret.

Oversikt over tidligere hendelser finnes via lenken under. De fleste omhandler Khibiny-massivet, men forholdene er tilsvarende i Lovozero.

Det var nettopp i Khibiny jeg selv fikk kjenne arktisk uvær på kroppen: På vei ned fra Vestre Arsenjev-passet trakk tunge skyer inn med lett duskregn. Ti minutter senere så jeg hvordan en massiv regnbyge kom skytende horisontalt ut fra et nabogjel to kilometer unna – to kilometer i ren horisontal flukt rett mot meg. Et kraftig vindkast holdt på å slå meg over ende, og regnet gjorde meg klissvåt på ti sekunder. Steinene ble såpeglatte, og jeg falt sikkert fem ganger på vei nedover, heldigvis uten personskader.

Statistikken fra Khibiny og Lovozero viser at hypotermi (nedkjøling) og snøskred utgjør de fleste ulykkene (vinterturer ser vi bort fra her). Tilfellene av hypotermi har som regel oppstått oppe på platåene eller på toppen av fjellpassene på grunn av plutselig uvær og mangelfull forberedelse eller utrustning.

Registrering hos redningstjenesten (MtsjS)

Et praktisk skjema der du legger inn opplysninger om deg selv, ruten og kontaktinformasjon til pårørende.

Du må ringe redningstjenesten før start og ved fullført rute. Redningstjenesten ringer deg opp hver dag. Jeg hadde ikke alltid mobildekning, så det hendte jeg fikk to varsler om tapte anrop morgen og ettermiddag. Så snart jeg hadde dekning, ringte jeg tilbake og ga beskjed om at alt sto bra til.

MtsjS i Murmansk: (8152) 39-99-99

Slik kommer du deg dit

Ruten starter ved malmutvinningsanlegget (GOK), like ved tettstedet Revda. Nærmeste knutepunktby er Olenegorsk.

Det er tre måter å komme seg til Olenegorsk på:

1. Fly til Murmansk og tog videre til Olenegorsk
2. Tog direkte til Olenegorsk
3. Bil – jeg har aldri kjørt selv, men veien er helt grei og bør ikke by på problemer

Fra Olenegorsk til Revda:

1. Med drosje. Jeg fikk tilbud om 1 000 RUB, men er dere flere, er prisen fra 1 500 RUB og oppover.
2. Ved å haike. Siden toget ankom klokken 06.00 og det ikke gikk noen buss med det første, valgte jeg å haike. Turen tok 2 timer og 15 minutter med fire ulike biler.
3. Med rutebuss/minibuss. Ruteplanen henger ikke oppe noe sted, men man kan ringe transportselskapene for å bestille billett, eller sjekke avgangene for rute 231 Olenegorsk – Revda og 234 Olenegorsk – Lovozero.

Fra Revda til anlegget (GOK):

I sentrum av tettstedet passerer bussen holdeplassen i Pobedy-gaten 31. Den går ofte, turen tar 20 minutter, og den er gratis. Kommer du i egen bil, er det parkeringsplass ved anlegget.

Bussrute:

Overnatting i telt

Leirplasser kan deles inn i tre områder.

• På platået. Toppen av platået består av steinur og blokkmark. Her er det vanskeligst å finne teltplass, men fullt mulig. Klargjorte plasser finnes stort sett ved høydedragene bak 3–4 meter høye steinformasjoner som gir ly. Underveis fant jeg ryddede plasser for 1–2 telt med omtrent en times mellomrom. Platået byr på flott utsikt over daler og innsjøer, men det er knapt med vann, så du må gå ned til snøfonner og bekker. Været kan bli svært tøft her oppe, så finn le bak steiner og stram bardunene godt.
• I gjelene. Et mer behagelig alternativ, særlig i nærheten av fosser. Rikelig med vann og mange lune, trygge teltplasser.
• Ved Sejdozero. Det beste alternativet for avslapning. Innsjøen er eksepsjonelt vakker, og i stille vær ligger overflaten speilblank. Vakkert, lunt og trygt, med tilgang på ved. Ulempen er flere folk – her treffer du gjerne både fiskere og turgåere på en 2–3 dagers rundtur.

Utstyr

• Det viktigste er å beskytte seg mot mygg. Mygghatt er en ren redning mot de plagsomme insektene.
• Mygg- og knottespray.
• Solkrem.
• Sovemaske eller en tett buff.
• Vadesko til elvekryssing, jeg brukte Crocs.
• Buff til halsen og solkrem.

Mitt videoforedrag i reiseklubben Sport-Marafon om Lovozero-tundraen.

Les del 2 om Sejdozero: