Sør-Ural, Zjuratkul

Ruteidé

Planen min var å dra på en ukers solotur i januar. I mitt kjære nord er dagslyset fortsatt altfor kort på denne tiden, så jeg så etter andre regioner med enkel logistikk og en forholdsvis trygg rute. Det sørlige Ural passet perfekt på alle måter, det gjensto bare å velge et konkret sted. Jeg kontaktet kjente og en av de fremste ambassadørene for Ural – Oleg Tsjegodajev, og fikk 3 alternativer:

• Tjuljuk – Zigalga – Bakty – Iremel – Tjuljuk
• Taganaj nasjonalpark
• Zjuratkyl – Nurgusj-ryggen – Tjuljuk

Mest tiltalende var ruten Zjuratkyl – Nurgusj-ryggen – Tjuljuk. Ikke så overfylt som Taganaj, og man kan gå langs fjellryggen over tregrensen, noe som betyr mindre vassing i dyp snø samtidig som man nyter utsikten)) Dit dro jeg, men underveis måtte ruten justeres, og etter Nurgusj-ryggen måtte jeg returnere til Zjuratkyl, noe jeg kommer tilbake til senere.

Forberedelse av ruten

Ruten går gjennom Zjuratkyl nasjonalpark, og dette medfører ingen spesielle restriksjoner for turgåere. Det er gratis adgang, fri ferdsel i hele nasjonalparken, og enkelte steder finnes det merking og skilt.

Det høyeste punktet på ruten er Store Nurgusj på 1406 m, som også er det høyeste fjellet i Tsjeljabinsk oblast. Tregrensen slutter vanligvis rundt 1100 m, etterfulgt av ur eller terreng som om vinteren blir til vindpakket skare.

Starten går fra landsbyen Zjuratkyl i 724 meters høyde, hvor også Urals største høytliggende innsjø, Zjuratkyl, ligger. Maksimal dybde er 12 m, strandlinjen er 29 km, og den brukes til vannforsyning for byen Satka. Isen er trygg, og nasjonalparken oppgir følgende informasjon:

Den samme informasjonen ble bekreftet av lokale fiskere; man bør selvsagt være forsiktig ved elveos.

Værforhold

Ural er kjent for vinden sin, og dette må man absolutt ta høyde for under forberedelsene. Før datoene for turen min, det vil si i midten av januar, var det mye vind, 16–20 m/s – over 20 m/s regnes for øvrig som storm. Dagtemperaturen lå på −15 °C, med en følt temperatur på −30 °C, og slik var det i 10 dager.

Naturligvis møter man den kraftigste vinden nettopp på toppen; i skogen er det merkbart mer behagelig. Derfor er det best å slå leir nede i skogen.

På Gismeteo finnes det en værdagbok for landsbyen Tjuljuk 550 m. Jeg sjekket prognosene i januar fra 2015:

• Dagtemperaturen varierer fra 0 °C til −18 °C, med et snitt på rundt −10 °C.
• Nattetemperaturen varierer fra −3 °C til −25 °C, med et snitt på rundt −15 °C. Vanligvis overskyet.
• På toppen er det i snitt 5–10 grader kaldere, i tillegg til vindens nedkjølende effekt (wind chill).

Det er mye snø her; i skogen måtte jeg tråkke spor i 30–40 cm dyp snø. Samtidig er gresset synlig enkelte steder på toppen. Vinden her er ofte så kraftig at den blåser bakken bar. Langs stiene på OpenStreetMap-kartene gikk det snøscooterspor. Noen var nedsnødde, andre knapt synlige med 0–20 cm sportråkking, men de gjorde forflytningen mye enklere der de fantes.

På nettsiden til Zjuratkyl nasjonalpark oppgis følgende data om snøforholdene:

Transport

Ruten min startet fra landsbyen Zjuratkyl, som ligger mellom Ufa og Tsjeljabinsk. Man kan derfor reise via begge byene, avhengig av flybillettpriser osv.

Fra Ufa til Satka kan man ta tog med bytte, og deretter taxi til landsbyen Zjuratkyl.

Det enkleste alternativet for meg var å reise via Tsjeljabinsk. Fra rutebilstasjonen «Junost» i Tsjeljabinsk går buss nr. 517 til byen Satka, som er den nærmeste byen til landsbyen Zjuratkyl. Reisetiden er rundt 4 timer, billettprisen var 500 RUB + bagasje 300 RUB i 2021. Både tur og retur fikk jeg en stor buss med bagasjerom, men det kan også være en minibuss (marsjrutka). Hvilket kjøretøy som kommer, avhenger av antall solgte billetter, da transportselskapet tilpasser seg situasjonen. I rushtiden, morgen og kveld, er det større sannsynlighet for stor buss; man kan sjekke på forhånd ved å ringe dem. Det går også andre bussruter i samme retning.

Fra byen Satka til landsbyen Zjuratkyl tok jeg taxi; en rimelig pris var 1100 RUB i 2021. Taxien tok jeg rett fra busstasjonen i Satka.

Registrering hos redningstjenesten (MtsjS)

Et praktisk skjema for registrering hvor du legger inn opplysninger om deg selv, ruten og kontaktpersoner.

Man må ringe redningstjenesten (EMERCOM) før man starter ruten og etter at turen er avsluttet. Vakthavende eller operatør ringer hver dag; i registreringen oppgir jeg alltid nummeret til en kontaktperson som følger meg via satellittsporeren, slik at kontrollen opprettholdes også i områder uten mobildekning.

• Telefon til redningstjenesten i Tsjeljabinsk, sentralbord: 8 (351) 239-99-99
• Telefon til redningstjenesten på ruten, operatør: 8 (351) 239-70-95

Lenke til registrering av ruten hos redningstjenesten: https://forms.mchs.gov.ru/registration_tourist_groups

Mobildekning

Endelig byttet jeg fra Beeline til MegaFon; tapte på abonnementsprisen, men tapte på dekningen. MegaFon hadde 4G i landsbyen Zjuratkyl og på innsjøen, men signalet forsvant i skogen og dukket opp igjen på toppen av Nurgusj-ryggen. Har lagt ved lenker så du kan sjekke dekningen til din operatør.

Jeg brukte også en Iridium RockStar 360-sporer med en pakke på 300 poeng til 2 950 RUB. Holdt kontakt daglig, mottok værvarsler og sendte posisjonskoordinater hvert 30. minutt.

Farer

Værforhold, kulde, forfrysninger. Vintertemperaturen er mindre forutsigbar enn om sommeren, og avhengig av luftfuktighet og vindhastighet kan kuldefølelsen variere betydelig. Klær og utstyr pakkes med god margin, noe som betyr at liggeunderlag, sovepose og telt er fullt tilpasset mulige temperaturer og vind. Hanske- og vottsystemet er nøye gjennomtenkt, og det er alltid flere varme reservepar. En varm jakke, isolerte overtrekkbukser med hel glidelås og fotposer til leiren. Litt ekstra klesskift i tilfelle man går gjennom isen eller i vann. Utstyrslisten finnes i slutten av artikkelen. Det er avgjørende å vite hvor man er og hvor man skal gå ved null sikt, ved hjelp av GPS eller kart og kompass. Jeg planlegger ruten grundig med mange alternativer for nødutganger; underveis bruker jeg oftest maps.me, og hvis telefonen svikter eller jeg må dobbeltsjekke, bruker jeg Garmin eTrex 20x og papirkart.

Skader på utstyr. I streng kulde ryker utstyr vesentlig oftere; etter min erfaring begynner dette ved temperaturer under –25 °C. Det er viktig å ha med et reparasjonssett og verktøy for reparasjoner.

Terreng. I Ural er dette først og fremst blokkmark og ur (kurumnik). Store kampesteiner dekket av snø må forseres til fots uten ski, så det er lett å tråkke gjennom mellom steinene, bli sittende fast eller skade beinet. Jeg forsøkte å legge opp ruten slik at jeg i størst mulig grad unngikk partier med steinur.

Snøforhold. Avhengig av værforholdene kan fremdriftshastigheten om vinteren variere voldsomt. På et ferskt snøscooterspor kan man komfortabelt tilbakelegge 20 km. Uten spor, med tung vassing i dyp snø alene eller i små grupper, kan det hende man ikke klarer 5 km. Denne faktoren er alltid uforutsigbar og krever grundig planlegging av rute og retrettmuligheter.

Ulv. I Zjuratkul nasjonalpark finnes det ulveflokker. Jakt er selvsagt forbudt, så man kan støte på sporene deres. Redningstjenesten og lokalbefolkningen opplyser at det ikke har vært noen angrep, men jeg anbefaler likevel å ha nødbluss eller signalskudd for sikkerhets skyld.

Skred. Skredfaren i Sør-Ural er minimal. Terrenget består hovedsakelig av skog, og i trefrie områder og på toppene er det mye grov steinur som holder snømassene på plass, samt hyppig vind som skaper hard vindskare. Alle disse faktorene reduserer skredfaren, og langs ruten min var det ingen synlig farlige partier. Dette gjør selvsagt ikke terrenget fullstendig trygt – selv et lite skred kan begrave en totalt, så man bør alltid vurdere situasjonen fortløpende.

Tanker om utstyr og mat etter turen

Husk at dette var en solotur på 6 dager i januar. Under andre omstendigheter kan forholdene være annerledes.

Skifeller. Jeg tok med to par feller, korte nylonfeller og lange mohairfeller, for å teste og forstå egenskapene. De lange fellene var så gode, ga suverent feste i bratte stigninger og selv på vindskare, samtidig som de gled godt, at det rett og slett ikke var behov for de korte. Så langt har jeg trukket følgende konklusjoner:

• Kortfeller er gode i enkelt terreng der flater dominerer. De gir god fremdrift uten at man glipper ved hvert feiltrinn.
• Langfeller egner seg for moderat og krevende terreng. De gir kompromissløst feste, sparer krefter betydelig og hindrer at man kaver i snøen.

Viktig: Fellematerialet påvirker gangfarten i stor grad.

• 100 % nylon. Ulemper – reduserer farten kraftig og krever mye energi. Fordeler – slitesterkt, fungerer bedre rundt 0 °C.
• Mohair og miks (70/30 mohair/nylon) – omtrent 30 % mindre slitesterkt enn nylon, litt mer utsatt for ising rundt 0 °C, men svært raskt, jevn glid og mindre energiforbruk. Mitt valg.

Man må også ta hensyn til hva de andre på laget går på. Hvis alle har korte mohairfeller og du går med lange nylonfeller, vil du slite deg helt ut på flatene, samtidig som du går raskere og tryggere oppover og blir kald mens du venter på resten. På en annen gruppetur opplevde vi at alle gikk med smørefrie ski over en innsjø, mens én deltaker gikk med korte nylonfeller – han fikk seg en skikkelig overraskelse, ettersom energiforbruket var helt ulikt. Konklusjon – det er en stor fordel om alle stiller på like vilkår.

Lunsj. Jeg tok med to matpakker per dag: lunsj med spekk og ost, kveldsmat med pølse og ost. Brødskiven til kveldsmat bør droppes på grunn av høy vekt. Brødskiver til lunsj fungerer fint ned til –15 °C. Hvis det er kaldere, bør man ha med en mattermos og tilberede en skikkelig varm lunsj fra morgenen av.

Buljongterninger (Maggi). Dropp Maggi – kjelen blir altfor fettete og tiltak å vaske opp)) Det er bedre å ha smøret i en plastbeholder.

Snøplugger. Bruk alltid karabinere på snøpluggene. Jeg eksperimenterte med vektbesparelse og knytte snor rett på pluggene for å hekte i bardunene; metoden viste seg ubrukelig, under belastning vrir snoren seg, floker seg, og i kulden tar det lang tid og er vanskelig å floke opp.

Telt med stort fortelt om vinteren – dette gir svært høy komfort. Det er mest aktuelt for soloturer, ettersom man uansett sitter i teltet mens man lager mat. I gruppe mister det noe av betydningen, ettersom man som oftest graver ut et eget kjøkkenområde. Dermed er et stort fortelt særlig aktuelt for gruppeturer på tundraen og i åpent lende.

Fjern strikken fra topplokket på ryggsekken Klattermusen Tor 100L. Jeg bruker den ikke, og den hekter seg fast i greiner når man passerer trær i fart.

Sivera Snow stillongs fungerer under marsj kun ved temperaturer under –15 °C. I mildere vær passer tynt superundertøy med elastisk, ventilerende softshellbukse.

Softshelljakke til marsj – helt rå! Tok den aldri av, brukte den på hele turen – et perfekt valg. Puster optimalt og blokkerer vinden.

Tape alltid hælene mot gnagsår på skitur. Jeg valgte å eksperimentere og droppet tapen, ettersom skistøvelen sitter perfekt og det gikk fint på to dagsturer, men på den fjerde dagen fikk jeg gnagsår. Systemet med tynn liner-sokk og varm ullsokk fungerer utmerket, men det holder at snøringen løsner i et par timer før resultatet er et faktum) Jeg kommer som før til å tape hele hælen allerede før avreise og fjerne tapen først hjemme. Hvis du har andre problemområder, tape overalt der du kan. Å gjøre det underveis på turen er vanskeligere, kaldere og som regel for sent.

Sett opp teltet i skogen. På vinterturer bør teltet om mulig settes opp i skjermede skogsområder fremfor spektakulære utsiktspunkter, slik man gjerne gjør i de tre andre sesongene. Vind og kulde med lite bevegelse i leiren er en tvilsom fornøyelse.

Tynne fleecehansker med helt avklippede fingertupper for bruk av smarttelefon fungerte dårlig. Andre gjøremål med metall og annet utstyr gjør fingrene ekstremt kalde. Jeg prøvde også hansker med delvis åpning for fingrene, noe som var vesentlig bedre, men ikke ideelt. Jeg skal se etter tynne fleecevotter med klaffeåpning for fingrene.

Utstyr

• Hilleberg Unna-telt
• Mountain Equipment Glacier –35 dunsovepose + silkelakenpose
• Thermarest Xtherm Neoair + Thermarest solar liggeunderlag
• Åsnes Nansen-ski med smørefri såle + kortfeller i nylon + langfeller i mohair (for testing)
• Leki Khumbu turstaver 145 cm
• Alfa Outback fjellskisko
• Klättermusen Tor 100L ryggsekk