Svaneti, Georgia

Svaneti

Halvsovende sitter jeg i en halvtom rutetaxi (marsjrutka), i bakgrunnen prater passasjerene med sjåføren, den humpete veien vugger meg dovent i søvn, og med et halvt øye ser jeg ut av vinduet på fjelltindene og små hustak. Vent, hvorfor er hustakene så små? Jeg våkner og ser en minibuss, men bak rattet sitter en pilot, og det er slett ikke et vindu, men et flyvindu. Jeg lener meg nærmere: høyden er 2 km – akkurat på nivå med de snødekte fjelltoppene. Markene ligner et sjakkbrett i alle farger. Man kan til og med se en flokk med kyr, et helt fantastisk syn.

Flyr med småfly, et 19-seters fly fra Tbilisi til Svaneti, 50 minutter i luften. Sekken ligger helt foran i flynesen; jeg var redd for at mine 20 kg i stedet for de tillatte 15 skulle skape overvekt eller at reimen ville vikle seg inn i propellen.

Under innflygingen åpner det seg den mest fantastiske og autentiske utsikten jeg noen gang har sett. Usjba-fjellet, et juvt, en fjellelv, en gammel landsby med steintak og forsvarstårn. Som en tidsreise rett til middelalderen.

Mestia er den største og ganske velutviklede turistlandsbyen i Svaneti. Svaneti er i sin tur den vakreste regionen i Georgia. Jeg anbefaler virkelig å reise hit og sette av så mye tid som mulig til Svaneti. Det finnes et stort utvalg av dagsturer og flerdagsturer med enkel til middels vanskelighetsgrad. Mengden av isbreer og den frodige naturen gjorde et uutslettelig inntrykk.

På torget i Mestia ligger turistinformasjonen, hvor de ansatte snakker russisk og engelsk. Her kan man få all nødvendig informasjon om fotturen, været og vannkilder, samt hente et gratis rutekart med høydeprofiler og tidsestimater.

Naturen er svært gjestmild, sannsynligvis det mest imøtekommende stedet jeg har besøkt. Det er rikelig med drikkebekker, noen smaker som Borjomi og kjennes til og med kullsyreholdige. Stiene er godt opptråkkede og går gjennom kløfter, forbi eldgamle landsbyer, enger og skogspartier, og stiger av og til opp mot fjellpass. Det er mye tørrved, så det er uproblematisk å fyre bål, men jeg foretrekker å bruke brenner og tenne bål kun for kosen der det allerede finnes en bålplass.

Noe av det sterkeste inntrykket var dyrelivet. I Georgia finnes det ingen vanlige inngjerdinger, alt er kompakt og dyrene går fritt omkring, så det er lett å treffe på kyr, kalver, hester, griser og hunder på de mest uventede steder. De kommer tillitsfullt bort for å bli klappet, noe som gir en herlig følelse av nærhet til naturen, nesten som i en åpen besøksgård.

Det er få folk langs ruten. I slutten av august og begynnelsen av september traff jeg ikke mer enn 5 personer om dagen, men for noen folk… jeg ble ordentlig god venn med noen av dem. Hovedsakelig fra Russland, Ukraina, Belarus og Israel. Lokalbefolkningen er utrolig vennlig og gjestfri. De ba meg stadig hjem på besøk; én gang takket jeg ja, og ble servert kalvekjøtt og vin, så bedugget at jeg knapt klarte å bære sekken videre))). Jeg reiste alene rundt i Georgia i omtrent 6 uker, haiket og sov i telt nær landsbyer, veier, bensinstasjoner og kysten, inkludert i sentrum av Batumi – det var bare i Tbilisi jeg ikke slo opp teltet. Følelsen av trygghet var total; mot slutten av turen slo jeg rolig opp teltet i en park vel vitende om at ingen ville trenge seg på eller opptre truende om natten. Til og med eiendelene mine bekymret jeg meg mindre for enn vanlig. Politireformen skal ha takk for dette, politiet er nå til stede overalt, selv i de minste landsbyene. De framstår godt utstyrt og er svært hjelpsomme. Flere ganger kom de bort for å høre om alt sto bra til, ga meg skyss eller hjalp til med haikingen.

Det finnes mange gjestehus og campingplasser for telt i bakhagen, som regel med dusj og Wi-Fi, samt vandrerhjem; prisene starter fra 600 RUB per natt per person. Med telt kan man overnatte rett i sentralparken, men der er det bråkete og mye folk. Man kan gå ned til elven eller slå leir utenfor landsbyen.

Helt tilfeldig ble jeg kjent med en svært hjertevarm person som viste meg et tårn, og vi klatret til og med opp på taket. Senere bodde jeg hos ham i et uthus bygget på 500-tallet, på oppreid høy. Adresse – Teo Guesthouse and Camping in Mestia.