Å ta en ski tur med utsikt over det Vitka havet er et perfekt plan.
Sørparten av Kolahalvøya er god for enkle, men veldig skjønne ski reiser. Det er relieff, men lav sannsynlighet for lavin, god balanse mellom skog, sjøer og myrer, og det viste Vitka havet. Dette gjør det mulig å gjennomføre mangfoldige ski ruter. Det er mange plussene, og det er derfor jeg igjen valgte å reise hit.
Planen var å ta to videoer for Sport-Marathon om hvordan man setter opp et telt i vinteren og hvordan man ikke blir kald i en vinterferie. Deretter skulle vi ta en ski tur.
Jeg kan fortelle dere, at å filmere i vinter på Kola er ikke en enkel oppgave. Det er kaldt, tungen og kindene blir sleppe, uttale blir tapt, og det er vanskelig for kameramannen å bevege seg. Dette er grunnen til at det er få vinteropplæringsvideoer, og de er vanligvis laget i begynnelsen av våren:)) For å få to videoer på 10 minutter, var det en stor jobb før og tre dager med selve filmingen, og dette i et veldig tett arbeidsplan. I en av dagene filmet vi 20 timer:)))
Det er lett å komme hit. Fra Moskva til Kandalaksha tar vi toget med det romantiske navnet «Arктика». Deretter taxi til nærmeste fjellet.
Etter filmen sa vi farvel til kameramannen, hatt en dag hvile og gikk deretter på ferie med Anja. I nærliggende bydeler er det få faste bosatte, og på kanten av byen ble en enkelt kaptein observert som gikk nakna rundt i huset, noe som tilfeldigvis ble observert gjennom vinduet. Dette er hva jeg forstår under liv i eldre alder. Et hus på kanten av Vitka havet, omgivet av fjell, tætte skoger og vinterens hvite fangenskap.
De første 3 kilometer gikk det snøskøytefølge, og jeg var allerede i forvekst til å ha noen eventyr og ventet på å steige opp i fjellet. Stigen er nok en del steil, opp til 25 grader steder. Vi klatrer i s-baner og velger den optimale ruten med lang kant, det er ingen problemer. Jeg bruker mix kant, 65 % mohair, 35 % Colltex syntetikk, 60 mm bred, og har kuttet den til passet for min skis bjelker, for at kanterne skal fungere må det være et minste avstand på 2 mm.
Uke innenfor ferien sank temperaturen til 0 °C, og på grunn av dette ble det en tett snøkake, som sparrede oss fra å måtte bane vei. Det er mye snø, 2–3 meter. Over 300 meter over havetnivå begynner arktisk tundra, og det er ingen skog. Snøen er blåst og tett, og kanter går noen ganger ut av kontroll.
En fascinerende utsikt med vinden som huer.
Siden det blåste voldsomt, valgte jeg et sted for leiren 50 meter under toppen, på en relativt jevn bret. Vi fikser teltets trekant for ryggsekk og setter opp bue, uten å heve opp teltet, dette er det jeg liker med halvteller. Her blåser snøen voldsomt, dybde på ca. 20 cm. Ja, du kan ikke plassere en ski her)) Eksperimentet med å få det lett med spiker er ansett som mislykket. Ski og trekkingstav, som jeg planla å bruke til å feste teltet, er ikke anvendbare her. Selvsagt kan man grave dem horisontalt, men det tar tid og er spesielt i dette tilfelle ubehagelig.
På skråningen blåser snøen voldsomt, dybde på ca. 20 cm, og det gjør det vanskelig å feste spiker. Dette er til tross for at det i skogsonen er 2–3 m. Jeg forstod at jeg hadde gjort feil å bestemme meg for å redusere vekten uten å ta med alle spikene, da skiene, som jeg planla å bruke til å feste teltet, ikke er anvendbare her. Selvsagt kan man grave dem horisontalt, men det tar tid og er ubehagelig.
Det er umulig å overvurdere bekvemmeligheten med et stort tambur. Ute blåser det, mens det er vindstille og hyggelig innenfor. Jeg starter primus omnifuel på benzin og smelter snø for kveldsmåltid.
Samtidig løper Anja i mørket ved klippeveggen og slår av frysende føtter som en gal kosmonaut på en annen planet.
I hele ferien spiste vi sublimater Adventure food. Kjøttvann blir skutt rett inn, og det er veldig bekvamt, ingen trenger å vaske opp. Portionene er stolte, jeg spiste meg fylles i hele ferien, og smaken er som i restaurant. Jeg anbefaler alle å prøve, selv om prisen ikke er veldig menneskelig, så kan du nødigvis variere menyen.
Nattvinden var med styrker opp til 15 m/s, og temperaturen var –27 °C. Teltet Hilleberg Kaitum 2 GT er veldig bra for disse forholdene og gir høy komfort. To innganger og to ventilasjoner på endene er en verdiskapt mulighet til å tilpasse ventilasjonen og å redusere kondens innenfor betraktelig, i motsetning til Nallo 2 GT. I skulderne er bredden på det indre rommet 140 cm, og det lar deg dele ut hele utstyr og ikke røre de snødekte veggerne.
Omgivelsene er skandaløst smukke. Solen varmner med stråler og gir en inntrykk av at snøen er lik smørbrød, og at den snart skal smelte.
Steder er det karniser, og vi beveger oss på toppene.
Når jeg kjører friraid i Sheregesh på brett, hatet jeg felt med blåst snø. Du flyr gjennom skogen på pus, og blåser opp skyer av snøhøyne, og på det første feltet prøver du å unngå å drepe deg om blåst kake. Siden jeg overga til turistski, elsker jeg å bevege meg på blåst snø. Det er noe magisk i å gå på pressede krystaller av vann uten å gå ned.
Jeg har fått en sterk forelskelse for snø, for jeg tok en lavinkurs i snowsense før ferien. Full dykking i en uke med dyp teori og praksis.
Å kjøre ned en blåst sluttning er en fornøyelse, du kjører med å bremse med plog og prøver å unngå å falle på skråningene. Musklene er i sterkt spenning, så jeg gjør nødvendig en god oppwarmning om morgenen, rett på samvittighet.
Når solen går ned, blir det kaldt, vi berømmer oss og fortsetter å skjære lange buer gjennom en kedelskog.
Jeg klarte aldri å elske softshell Fjallraven, jeg brukte bukser Vidda pro. De har en kult skikkelse, passform, og en mengde lommene gjør det bekvamt å plassere alt nødvendig i vinteren. I et spesielt lommeområde i knæområdet setter jeg inn en taktisk pene for å ikke frys i knæene ved kontakten med snø. Men manglende elastisitet og stor hydrofylt, trods voksbehandling, reduserer komfort betraktelig.
Jeg underskrev kontrakt med Garmin og begynte å teste de nye modellene Garmin 66st og 65s. De er naturligvis mer behagelige og raskere enn min gamle eTrex 20x.
For å sove fant vi et hyggelig sted ved et kollapsende tre. Ved oppsett av leiren fjerner vi ikke skiene, ellers går vi ned til bælten og kan ikke bevege oss. Dette krever noe dyktighet, for det må ikke skåre med kanter på teltets tente og bruke en shovel.
Etter hvordan usene og baken fryser, kan man fastslå temperaturen. Det er ikke kaldt nå, omtrent –25 °C.
Alment sett er en frysende bakke det mest kompliserte ved en vinterferie:)
Noen ganger kommer noen ned fra en liten bakke —
Kanskje er det min søte kommer.
Han har en forsvarstøl,
Den driver meg gal.
100 meter unna så jeg en hare, den stod stille i hopp om at jeg ikke skulle merke den, men mens jeg fikk telefonen fram, startet den seg raskt og spurt langt bort. Nå, la oss fly tilbake fra bakken med full fart. Skogen er sparsom, og det er ingen busker.
Vi setter opp leiren på kanten av det Vitka havet. Her er det ca. en meter snø, og bare litt lengre unna, på 10 meter, blir det ca. 20 cm igjen, så det er ingen mening å sette opp telt lengre unna. Etter middag dumpet jeg restene i snøen og gravet dem ned på en meter.
Før vi gikk på seng, satte vi oss til å se filmen «Revolterende åtte:)». Husk den første, langsomme tavlen? Steder er det lignende steder, og de gir samme stemning. Jeg hører et lyd, kryper ut av teltet for å sjekke, slår på en projektor på 1 400 lumen Fenixa, og på stedet der restene er gravet, gror en fjellreven. Den gikk en halvtime rundt, før søvnen, chased henne bort, for å hindre henne i å spille rundt om natt ved tambur.
Vær forsiktig når du beveger deg på isen, se etter hvordan temperaturen var før ferien, om det er innløpende elver eller stort strøm på svingninger og så videre. Dette kan være farligt.
