Khibiny. Nyttig informasjon for turer på egen hånd

Khibiny. Nyttig informasjon for turer på egen hånd

Jeg har gått i Khibiny i juni, august og september. Her er samlet all nyttig informasjon for å planlegge en tur på egen hånd.

Hvorfor du bør velge nettopp Khibiny

Jeg kan vandre i nord i det uendelige – det er bare fantastisk med sine åpne vidder, atmosfære, utsikter og natur. Khibiny er det mest populære turmålet på Kolahalvøya og det største fjellmassivet. I nærheten ligger turområdet Lovozero-tundraen og den mindre kjente fjellryggen Montsjetundra.

I hjertet av Khibiny-massivet ligger redningstjenestens base (KSS), 18 km langs en grusvei fra Kirovsk. Dette gir en ekstra trygghet for sikkerhet og logistikk. Det er mulig med transport inn til fjellmassivet både sommer og vinter, samt rask evakuering ved behov. Like ved basen ligger turistsenteret Kuelporr med gjestehus og badstue. Det er åpent om vinteren fra slutten av desember til begynnelsen av april, og om sommeren fra juli til midten av september. I mellomsesongene er det stengt fordi veien er ufremkommelig.

Høyeste punkt er fjellet Judystsjvumtsjorr på 1 200 m. Det kan virke beskjedent sammenlignet med Kaukasus, og jeg har selv vært i Himalaya omgitt av 8000-meterstopper. Men takket være den arktiske beliggenheten beholder disse moderate fjellene sin rå kraft, skjønnhet og villmarkspreg. Fordelene: ingen høydesyke, ingen endeløse stigninger og nedstigninger, noe som sparer knær og krefter. Samtidig er det nok av kløfter og fjellpass til å vende tilbake hit igjen og igjen på helt nye ruter.

Kompakt størrelse. Takket være det kompakte området finnes det utallige rutevarianter fra 2 dager til 2 uker helt selvforsynt. Samtidig øker dette sikkerheten. Ved en nødsituasjon er veien tilbake til sivilisasjonen kort.

Skjønnhet. Selv i disse høydene kan det ligge snø på toppene, og en høydeforskjell på bare 500 meter forvandler landskapet totalt fra frodig skog til naken tundra og blokkmark. Om sommeren er det midnattssol her, og fra slutten av august kan du oppleve nordlyset.

Frihet. Ingen strengt regulerte reservater eller spesielle adgangskort. Det er nordens frihet – gå hvor du vil og slå opp teltet der det passer deg.

Enkel logistikk. Det er både rimelig og raskt å komme seg til Khibiny. Det finnes en flyplass og jernbanestasjon («Apatity-1») like ved, og fotturen kan starte direkte fra byen Kirovsk. Ingen komplisert transport inn i fjellet er nødvendig.

Ingen flått. På grunn av den nordlige beliggenheten er det overhodet ingen flått, slanger, skorpioner eller farlige edderkopper her. Det er generelt lite insekter, så du kan trygt slappe av i gresset uten bekymringer.

Mer arktisk skjønnhet finner du på min Instagram – stikk innom og følg med! :)

Terreng og særtrekk ved Khibiny

Fjellmassivet er kompakt med sine 40 ganger 40 km, men har en overflod av fjellpass og juv. Dette åpner for et stort mangfold av ruter både sommer og vinter. Til sammenligning har Lovozero-tundraen, som er av lignende størrelse, færre rutevarianter. Under min sommertur opplyste redningstjenesten om 700 registrerte turgåere i massivet. En av dem var en kvinne som gikk solo akkurat som meg; redningsmannskapet smilte og ønsket meg lykke til med å møte henne :) Likevel møtte jeg på en uke bare to små grupper, selv om jeg fulgte en populær rute. Her er det lite folk – du slipper å gå i kø på stien og finner lett gode leirplasser.

Fjellene har for det meste spisse tinder, men det finnes også platåformede topper. De fleste fjellpassene har sitt høyeste punkt på 900–1 000 m, det vil si 100–200 meter under toppene. Passene varierer i vanskelighetsgrad, fra ugraderte til grad 2A. Passene er dekket av ur og blokkmark i ulike størrelser; jo større steinblokkene er, desto mer krevende og risikofylt er fremrykningen. Enkelte steiner er ustabile, så her kreves årvåkenhet og forsiktighet. Selve fjellet er relativt ru, så man glir mindre enn for eksempel i Kaukasus eller Trans-Ili Alatau i Kasakhstan.

Smeltevann fra snøfonner og fjellvann danner bekker som vokser til elver nede i dalene. Elvene krysses enten ved vading eller via enkle gangbruer. Det går stier i alle populære retninger, så forflytningen er rask og effektiv.

Meld deg på de beste turene i det nordlige Kola:

Kart og rute

Nedenfor finner du to GPS-spor med kart for ulike ruter. For å laste ned GPX for Garmin eller KML for maps.me, klikker du på de tre prikkene til høyre for spornavnet og velger «save as GPX» eller «save as KML» for å importere til appen din. Klikk på knappen nedenfor for å laste ned papirkart.

Vær. Den beste sesongen for fjelltur

Sesongen i Khibiny strekker seg fra midten av juli til slutten av september. Redningstjenesten har fortalt om vintre med så mye snø at de kjørte snøscooter fra basen til Kirovsk helt inn i juni. Dette er selvsagt et unntak, men det viser hva som kan skje. I juni og juli smelter snøen, vannstanden stiger, og det blir mer utfordrende å ta seg frem i området. Elvene flommer over og stiene står delvis under vann. I slutten av september kan været forverres drastisk, med nattetemperaturer rundt 0 °C, snø i fjellpassene og kraftig vind. Men det kan også være mildt og fint – været er umulig å spå, så man må ganske enkelt være forberedt med rett bekledning og utstyr.

Den mest behagelige perioden er fra 1. august til 10. september, med frodig natur, årets varmeste temperaturer, fuglesang og fantastisk stemning.

Omtrent rundt 10. september melder høsten sin ankomst. Fargene skifter til intense nyanser av rødt og gult. Mange reiser hit nettopp i september, ettersom høsten her er spesielt vakker og sjansene for å se nordlyset er gode.

Khibiny ligger nord for polarsirkelen, og Kolahalvøya er utsatt for all slags vind. Vær forberedt på kraftige vindkast på topper og i pass, samt nedbør og tåkeskyer som reduserer sikten til et minimum.

GPS/kartplotter eller kart og kompass – som du behersker fullt ut – er obligatorisk. I dårlig vær og ved dårlig sikt anbefales det å unngå åpne platåer og heller gå gjennom enklere pass.

Varme og vindtette klær er påkrevd også om sommeren, da temperaturen av og til kan falle mot 0 °C.

Transport: Slik kommer du deg til Khibiny

Turen kan starte fra byen Kirovsk (i nærheten av den arktiske botaniske hagen), jernbanestasjonen Imandra, jernbanestasjonen Nefelinovyje Peski, eller bygda Revda. Ruten kan være gjennomgående, radial eller en rundløype.

Det finnes tre måter å komme seg til Kirovsk på:

• Med fly til Kirovsk lufthavn. Eller til Murmansk lufthavn, men med transport til Kirovsk eller lokaltog til Apatity-1, som er rimeligere.
• Med tog, for eksempel fra Moskva  til Apatity-1 jernbanestasjon. Det mest komfortable er «Arktika». Fra stasjonen koster drosje omtrent 600 RUB, eller man kan ta direktebuss nr. 131 eller andre ruter, men da med bussbytte i sentrum av Apatity.
• Med bil
• Ved haiking. Fra Murmansk til Kirovsk tok turen 5 timer fordelt på 4 biler. Sjåførene er hjelpsomme, men det er ikke spesielt tett trafikk på hovedveien.

Mobildekning langs ruten

I Khibiny, som ellers på Kolahalvøya, har «Megafon» og MTS best dekning, mens de andre operatørene har svært dårlig dekning. Hvis du bruker et annet SIM-kort, kan du kjøpe et lokalt SIM-kort i byen og bytte det ut under turen. Forbindelsen vil dukke opp litt tidligere når du er på vei ut av fjellene. 

Sjekk dekningsområdet via lenken nedenfor:

Gass og bål

Gass kan kjøpes i Murmansk 100 meter fra jernbanestasjonen i sportsfiskebutikkene i Kominterna-gaten 18, 20 og 22, eller i andre butikker i Murmansk. I Apatity finnes det på Sportmaster eller i sportsfiskebutikker. Ta det gjerne med på forhånd hvis du reiser med tog, det er tillatt å frakte. Jeg har gjort dette mange ganger – det gir god ro i sjelen å ha alt ferdig pakket, og reisetiden er halvannet døgn, så man rekker å sove ut og hvile etter arbeidsuken. Stemningen er topp, spesielt på toget «Arktika».

Renset bensin selges i de fleste jernvare- og byggevarebutikker.

Det er tillatt å tenne bål i Khibiny, men vær oppmerksom på at ikke alle leirplasser ligger i skogsområder, og på de mest populære stedene er det rett og slett tomt for ved.

Det finnes overhodet ingen ved i nærheten av KSS-redningsbasen i sentrale Khibiny. Her stopper alle grupper underveis. Det er også lite ved der elvene Goltsovka og Tsjasnajok møtes, men det blir mer når man beveger seg nordover mot elven Mannepakhk. Det er heller ikke mulig å finne ved i Aku-Aku-ravinen, særlig ved Izumrudnoje-sjøen. Det er kun i den sørlige delen, ved leirstedet «Zvjozdotsjka», man kan oppdrive ved.

På mine turer baserer jeg meg utelukkende på gass eller bensin – det er raskere, mer lettvint og sparer både tid og krefter. Valg av drivstoff avhenger selvsagt av gruppen, turformen og personlige preferanser.

Vann

Tilgangen på vann i Khibiny er svært god; det finnes bekker, elver og innsjøer overalt, og vannet er rent. Mer om våren, mindre om høsten, ingenting uvanlig. Selv bruker jeg vanligvis vannfilter, mest for bekvemmelighetens skyld og for å være på den sikre siden. Modellen er Katadyn BeFree.

Farer og sikkerhet

Løse steiner. Alle fjellpassene er dekket av steiner i ulike størrelser, og helningen varierer. Når du går opp mot et pass, er det alltid en risiko for å tråkke på en løs stein og forstue eller brekke beinet. Slikt skjer – ekstra vekt i sekken og krevende terreng fører fort til skader. Redningstjenesten (EMERCOM) fortalte om flere nylige tilfeller der turgåere brakk beinet på vei ned fra et pass og måtte bæres ned på båre. Dette er ikke spesielt for Khibiny, men gjelder i alle fjell. Går man i gruppe, må man være ekstra påpasselig så man ikke løsner stein på dem som går under. Hold kort avstand til hverandre, og rop «STEIN!» med en gang hvis noe løsner. Faren for å løsne stein gjelder særlig i noen få, bratte pass.

Dårlig sikt og tåke. Været i Khibiny skifter brått; det er mye nedbør og hyppig skydekke. Oppe i passene kan sikta derfor bli ekstremt dårlig, helt ned i 5 meter og tett «whiteout». Da er det kun mulig å navigere med GPS eller med svært stødige ferdigheter med kart og kompass. Under slike forhold er det umulig å finne passet på øyemål. Sørg derfor for at navigasjonsutstyret er i orden. Jeg har brukt en Garmin eTrex 20x i 8 år, samt en smarttelefon med forhåndslagret rutespor. Etter forrige høsttur i september har jeg vurdert å oppgradere til en kraftigere modell, for 20x arbeider tregt, og i hardt vær teller hvert sekund.

Vind. Skyene henger lavt her, og du ser hvor fort de beveger seg når du går i juvet og kikker opp. Vindstyrken på toppene kan av og til komme opp i 50 m/s. Som regel ligger den rundt 15–20 m/s.

Snøfonner. Både oppover og nedover vil du møte snøfonner. De gjør forflytningen betydelig lettere, for det er enklere å gå på jevn snø enn å balansere over steinur. Faren er at du kan miste fotfestet og skli ned fonna, mot stup eller steinblokker i bunnen. Du kan også tråkke gjennom snøen og skade deg, ettersom snøen smelter nedenfra og skaper store hulrom og bekkeleier.

Uforutsigbart vær. I juli, august og september kan temperaturen plutselig falle under 0 °C med snøvær, selv om det var +15–+20 °C og sol dagene før. Dette har dessverre krevd menneskeliv her tidligere. Ved brå væromslag og krevende forhold gjør man lett feilvurderinger som kan få alvorlige følger. Ta alltid med tilstrekkelig med varme klær, en varm sovepose og pålitelig utstyr, og la fornuft og erfaring styre valgene.

Mer informasjon om tidligere redningsaksjoner finner du på nettsiden:

Registrering hos redningstjenesten (MtsjS)

Brukervennlig registreringsskjema hvor du fyller inn personopplysninger, reiserute og nødkontakter.

Du må ringe redningstjenesten (EMERCOM) før du legger ut på ruten og etter endt tur. De vil også ringe deg daglig for å sjekke status. Mobildekningen var ustabil, så jeg fikk ofte varsler om tapte anrop om morgenen og ettermiddagen; så snart jeg hadde dekning, ringte jeg tilbake for å bekrefte at alt sto bra til.

EMERCOM i Murmansk: 8(8152) 39-99-99

Lenke til turregistrering hos EMERCOM:

Spesielle hensyn ved overnatting i telt

Det er ikke noe problem å finne teltplasser i Khibiny. På de fleste steder du ønsker å stoppe, kan du finne en jevn flate på et mykt underlag av mose eller rett og slett på stein.

Som regel er det ikke nødvendig å klargjøre en ny teltplass, ettersom de viktigste leirstedene er godt opptråkket. På soloturen min slo jeg leir utenfor de etablerte plassene to ganger: én gang etter forferdelig uvær, da jeg rett og slett var sliten og kald, og den andre gangen på grunn av den vakre utsikten fra toppen. Det er langt til vann der og ingen setter opp telt, men for meg er ikke det noe problem – jeg tok med 3 liter vann, noe som holder til middag og frokost.

Åpne leirplasser som er utsatt for vind, er noen ganger skjermet med stein. Husk at jo lenger ned du kommer fra fjellpasset, desto varmere og mindre vindfullt blir det. Skogen gir tross alt naturlig ly.

Se andre artikler om Khibiny: