Hvordan velge turtelt. Del 2

STORMKLAFFER, LANGT ELLER KORT YTTERTELT

TELTETS MÅL

For at to personer av gjennomsnittlig størrelse (høyde – 175 cm, vekt – 70 kg) skal sove komfortabelt, bør du ta hensyn til følgende mål for bredde og lengde på innerteltet.

Behovet kan selvsagt variere dersom dere er et par som foretrekker å sove tett inntil hverandre. Men husk at det også trengs plass langs sidene til nødvendig utstyr. For et 2-mannstelt er 120 og 130 cm de vanligste breddene, men legg også merke til teltets konstruksjon og vinkelen på veggene: hvis veggene skråner bratt oppover, stjeler dette mye bruksareal.

Ekstra lengde i innerteltet er nødvendig for at hetten og fotenden på soveposen ikke skal komme borti teltduken og trekke til seg fuktighet fra kondens på ytterteltet. Ta også høyde for at man beveger seg og kan skli nedover hvis underlaget skråner. I hode- og fotenden er det dessuten ofte oppbevaringslommer, og når disse fylles, reduseres liggelengden ytterligere.

ANTALL PLASSER I TELTET

La oss se på varianter fra 1-manns til 4-mannstelt. Antall plasser er nesten alltid oppgitt i modellnavnet, for eksempel: «MSR Elixir 1», «Nova Tour Ai Petri 2 V2», «Alexika Tower 3», «Marmot Tungsten 4P».

1-mannstelt, vekt – 0,6–2,0 kg. Fordeler: laveste vekt, svært kompakt pakkvolum, perfekt for soloturer. Ulemper: begrenset utvalg av modeller, pris nesten på nivå med 2-mannstelt, spesialiserte stangkonstruksjoner, mangler ofte fortelt, for spartansk for lengre turer.

2-mannstelt, vekt – 1,5–3,2 kg. Fordeler: det mest allsidige alternativet, enormt utvalg til ethvert formål, svært romslig og komfortabelt for én person. Ulemper: ingen.

3-mannstelt, vekt – 2,3–3,6 kg. Fordeler: rimeligere per person enn et 2-mannstelt, lavere bærevekt per deltaker, svært romslig for to personer med god plass til å ta med utstyret inn. Ulemper: tungt for to personer å bære på langtur, lite egnet for soloturer.

4-mannstelt, vekt – 3,0–4,3 kg. Fordeler: rimeligst per person, enklere å finne én teltplass til et 4-mannstelt enn til to 2-mannstelt, lunt og sosialt å sove fire sammen. Ulemper: trangt, lite privatliv, lite allsidig.

ENDUKS- ELLER TODUKSTELT

Uansett todukstelt.* Selv om du bare skal på telttur én gang i året. Et todukstelt gir langt bedre komfort takket være overlegen ventilasjon og kondenshåndtering. Spesielt med tanke på at prisen for et todukstelt starter på rundt 2 000 RUB.

*Unntaket er dedikerte lettvektstelt og telt for teknisk klatring.

VENTILASJON OG KONDENS

Kondens dannes av pust og kroppsvarme. I todukstelt passerer fukten gjennom nettingen i innerteltet og legger seg på innsiden av ytterteltet. Dersom det samler seg kondens inne i selve innerteltet, må ventilasjonen umiddelbart økes, ellers vil alt utstyret bli rått. For best mulig ventilasjon bør teltet settes opp i vindretningen, slik at vinden blåser rett inn gjennom den ene lufteventilen og trekker ut gjennom den andre. Vindretningen kan snu, så vurder terrenget nøye og sjekk vindvarselet på forhånd om mulig. Dersom teltet har stormklaffer, kan du rulle opp deler av eller hele kanten. Har inngangen myggnetting, kan ytterdøren stå helt eller delvis åpen med kun nettet lukket. Slå alltid opp teltet så langt unna vannflater og fuktige dalsøkk som mulig. 

VANNTETTHET

Vanntetthet måles i millimeter vannsøyle (mm vs., heretter mm) og angir det maksimale vanntrykket mot overflaten som materialet tåler uten å slippe gjennom vann (dråpehastighet ved treff mot teltduken).

Morsomt nok er dette en av de mest diskuterte egenskapene, men i de fleste tilfeller er den lite veiledende))

I starten av bruken er alle telt vanntette; det er langt viktigere hvor mange sesonger belegget holder. Dette påvirkes av type belegg, kvalitet og påføringsteknologi. Men for å avklare dette: Telt til en pris over 10 000 RUB kan regnes som vanntette – fra russiske merker som RedFox, NovaTour, Bask, Normal, Snaryazhenie til internasjonale som The North Face, Marmot, MSR, Vaude, Big Agnes, Hilleberg, Nordisk osv. – vannsøylen vil være mer enn god nok til at teltet ikke lekker i regnvær.

Dessverre oppgir produsentene mm-verdier basert på ulike internasjonale standarder og bedriftsprinsipper. For eksempel, til tross for svært avanserte materialer og høye mm-verdier hos toppmerket Hilleberg, er tallene deres noe underestimerte fordi selskapet ønsker å garantere verdiene. Med amerikanske produsenter stiller det seg annerledes: De er begrenset av lovgivning, og tester viser at telt som Big Agnes Copper Spur eller MSR Hubba Hubba i praksis har 5 000 mm i stedet for 1 500 мм. På nettet ser man ofte påstander om 200 overnattinger eller 5 års bruk, men dette er en myte som har spredt seg i det russiskspråklige miljøet.

Mer om beleggstyper nedenfor; her gir jeg kun et grovt anslag over levetiden for et gjennomsnittlig telt under vanlige forhold og med riktig vedlikehold, uten å ta hensyn til ultralette modeller eller de mest krevende ekspedisjonsversjonene. PU er det enkleste, med en gjennomsnittlig levetid på 5–12 år. PU/Si er det optimale alternativet, med levetid på 8–15 år. Si/Si er det mest slitesterke, med levetid på 10–30 år.

Hvor lenge vanntettheten bevares påvirkes av sollys, regn, mekanisk slitasje, samt riktig vedlikehold og lagring. Derfor er det viktig å ikke la teltet stå i solen unødvendig, og bruke et underlag (footprint) for å beskytte teltbunnen.

MATERIALER OG BELEGG (nylon, polyester og PU, PU/Si, Si/Si)

Grunnleggende begreper:

Nylon – nylon, stoff laget av polyamidfibre.

Polyester – polyester, stoff laget av polyesterfibre.

Tex (190T, 210T, 340T, 450T osv.) – trådtetthet (antall tråder) per kvadrattomme. Jo høyere tall, desto tettere er stoffet.

Den (10D, 40D, 70D, 150D osv.) – denier. Angir tykkelsen på trådene i vevingen; jo tykkere tråd, desto tyngre stoff.

RipStop – ripstop. Stoff forsterket med integrerte tykkere tråder for økt slitestyrke og bedre rivestyrke.

W/R – Water Repellent, vannavstøtende belegg på dukens utside. Brukes kun ved PU-behandling for å hindre at ytterteltet trekker til seg fuktighet, blir tungt, samt for å beskytte mot UV-stråling. Kan slites bort ved langvarig bruk, men fornyes enkelt hjemme med egnede impregneringsmidler.

mm vs. 3 000/6 000 – vanntetthet målt i millimeter vannsøyle.

Etter å ha studert materialer og belegg inngående, har jeg kommet frem til følgende fordeler og ulemper:

PU (polyuretan) – belegg som kun påføres innsiden av ytterduken lag for lag. Fungerer best i kombinasjon med polyester, men brukes også med nylon. Rent PU-belegg brukes primært i rimeligere teltsegmenter fra 10 000 RUB til 80 000 RUB, og er mest utbredt blant produsenter fra SUS-landene og Russland (Bask, RedFox, Normal, NovaTour, Snaryazhenie, Tramp). I Europa brukes det av tradisjonsrike italienske merker som Ferrino. Belegget tilfører en del vekt og har en tørr, sprø struktur; derfor bruker produsentene kraftigere tråder (30D–70D) og veving på 170T–230T for styrke. Av denne grunn finnes det knapt ultralette telt med PU-belegg.

Fordeler:

• Rimelig å produsere, og dermed rimelig i innkjøp.
• Enkelt å tape og vanntette sømmene.
• Duken kan behandles med flammehemmende midler, noe som øker sikkerheten ved bruk av brenner inne i teltet (umulig med Si/Si).
• Puster bedre, noe som gir mindre kondens i teltet sammenlignet med Si/Si.
• Svært slitesterkt og holdbart når det brukes spesifikt som teltbunn.
• Ytterduken strekker seg ikke i regn. Dette har både fordeler (slipper å stramme opp duken i regnvær) og ulemper (beskrevet under).

Ulemper:

• Lavest rivestyrke, spesielt hvis det oppstår et kutt på bare 1 cm. Hvis du har sett telt revet i filler av vinden, var det sannsynligvis polyester eller nylon med PU-belegg. Årsaken ligger i PU-egenskapene: det trenger ikke inn i polyester- eller nylonfibrene og har ingen elastisitet. Derfor blir fordelen med at duken ikke strekker seg, i praksis en ulempe. Produsenter oppgir sjelden dukens rivestyrke, da ingen ønsker å kritisere egne produkter. Nøye testing viser imidlertid en rivestyrke på kun 1–2 kg. Duken lar seg lett rive i stykker for hånd.
• Høy vekt fordi det er vanskelig å påføre et helt jevnt lag; produsenten legger derfor ofte på flere lag (5 000–7 000 mm for ytterduken). Hvis budsjettet tillater det, vil PU/Si og Si/Si være lettere under ellers like forhold.
• Dårlig holdbarhet ved langvarig UV-eksponering; belegget flasser av i biter og mister vanntettheten fullstendig.

Konklusjon:

PU-belagte ytterduker er et budsjettvennlig alternativ på grunn av lav pris, men har flere svakheter enn konkurrentene. En PU-belagt teltbunn er derimot en utmerket løsning ettersom den er solid og slitesterk – den benyttes derfor selv i de mest eksklusive teltene, som Hilleberg.

PU/SI – (polyuretan/silikon). Kombinasjon av begge typer belegg: PU på innsiden av duken, Si på utsiden. Fungerer best sammen med nylonstoffer. Dette reduserer delvis ulempene ved ren PU. PU/Si er et mer teknologisk avansert og utbredt valg blant europeiske og amerikanske merkevarer (Big Agnes, MSR, Nemo, REI). I USA skyldes dette lovkrav om brannhemmende behandling, noe som kun lar seg gjøre med et innvendig PU-belegg.

Fordeler:

• Middels produksjonskostnad, godt forhold mellom pris og ytelse.
• Enkelt å tape sømmene vanntette.
• Duken kan behandles med flammehemmende middel for tryggere brennerbruk i teltet (ikke mulig med Si/Si).
• Puster bedre, noe som fører til mindre kondens sammenlignet med Si/Si.
• Gjør det mulig å bruke tynnere tråder og dermed redusere vekten uten å gå på kompromiss med vanntettheten.
• Ser man bort fra ekstreme lettvektstelt, gir PU/Si-kombinasjonen lengre levetid enn ren PU.

Ulemper:

• Lav rivestyrke ved rifter på bare 1 cm. Silikonet trekker dypt inn i nylonfibrene og øker rivestyrken til 2–3 kg. Dette er omtrent dobbelt så sterkt som ren PU, men endrer ikke helhetsbildet vesentlig; duken kan fortsatt enkelt rives for hånd i test.

Konklusjon:

Et allsidig kompromiss med moderat pris og en god balanse mellom vekt, styrke og levetid.

SI/SI – (silikon/silikon). Den mest avanserte og kostbare metoden for dukbehandling. Tredobbel silikonisering: selve nylontrådene impregneres, deretter påføres silikon på både inn- og utsiden av duken. En teknisk krevende prosess, da sømmene ikke kan tapes; teipen fester seg rett og slett ikke. Løsningen er en firelags faldet søm som sys med en tynn nål og kraftig nylontråd med bomullskjerne. Når det regner, svulmer bomullsfibrene opp og forsegler nålehullene mot lekkasje. Brukes fremfor alt av skandinaviske kvalitetsprodusenter (Hilleberg, Helsport, Nordisk, Fjällräven), samt utvalgte europeiske (Vaude) og russiske merker (Sivera).

Fordeler:

• Lav vekt og lite pakkvolum. Gir maksimal vektreduksjon uten å ofre slitestyrke sammenlignet med PU og PU/Si, noe som gjør at teltet tar mindre plass i sekken.
• Ekstrem rivestyrke: avhengig av bruksområde tåler det 8–20 kg belastning. For eksempel har det ultralette Helsport Ringstind Superlight 1 (vekt 1 040 g) med 10D trådtykkelse og ca. 450T tetthet en rivestyrke på hele 10 kg! Dette er i snitt 6 ganger sterkere enn de fleste PU- og PU/Si-duker. Testet og umulig å rive i stykker for hånd.
• Maksimal levetid for ytterduken; varer betydelig lenger enn PU og PU/Si under tilsvarende forhold.

Ulemper:

• Den høye strekkfastheten gjør materialet mer elastisk; det strekker seg mer i våt tilstand enn PU og PU/Si.
• Noe tettere materiale kan gi marginalt mer kondens enn PU og PU/Si.
• Kan ikke behandles med flammehemmende impregnering.
• Høy pris.

Konklusjon:

Markedsledende når det gjelder vekt, pålitelighet og slitestyrke. Benyttes i verdens letteste telt så vel som i de mest solide ekspedisjonsteltene for polare strøk og Patagonia.

HOVEDKONKLUSJON: Valg av stoff og belegg henger som oftest sammen med teltets prisklasse. For PU ligger prisen typisk på 2 000–30 000 RUB, for PU/Si 20 000–60 000 RUB, og for Si/Si 40 000–100 000 RUB.

Merk også at duk og belegg forringes ved langvarig lagring i komprimert tilstand eller ved vedvarende UV-eksponering. Vær oppmerksom på teltets produksjonsdato: et telt som har ligget 5 år på lager eller stått utstilt ved et vindu i butikken, er sjelden et godt kjøp.

DETALJER

Det er ønskelig med innvendige lommer, reflekterende barduner, selvlysende glidelåsdragere, en vanntett pakkepose og et reparasjonssett inkludert. Glidelåsene bør ideelt sett være fra YKK med doble dragere.

FARGE

Det finnes to typer fargeløsninger for yttertelt. Ved valg må du ta utgangspunkt i hvilke oppgaver teltet skal løse: gå i ett med omgivelsene eller tvert imot skille seg ut.

Grønt og andre kamuflerende farger er for å være lite synlig i terrenget. De kan være aktuelle for overnatting nær sivilisasjonen, ved haiking, eller for leirplasser ved veier, bygder og byer. Dette gir kamuflasje både overfor andre mennesker og dyr. Ja, de skiller også mellom farger.

Sterke farger gir passiv sikkerhet ved dårlig sikt, under snøfall, i tåke eller skog, og gjør det enklere å finne teltet etter en dagstur. Høy synlighet er viktig ved en eventuell nødsituasjon. I tillegg gir fargesterke telt flotte bilder mot grønt landskap og fjell.

Når det gjelder fargen på innerteltet: Mørke farger virker psykologisk trykkende og skaper en dyster stemning, derfor har innertelt som regel lyse farger eller lys grå.

PLUGGER

De mest praktiske er V- og Y-formede teltplugger: de vrikker seg ikke i bakken slik som runde plugger gjør. Jeg bruker teltplugger stadig sjeldnere; jeg har knytt 2 mm hjelpetau til festepunktene og fester dem rundt steiner i steinete terreng. For eksempel i tundraen på Kolahalvøya, i Khibiny, Svaneti (Georgia), Den lykiske vei (Tyrkia), Kaukasus og Trans-Ili Alatau (Kasakhstan) var det nok steiner til at man slapp å bære plugger i det hele tatt. Noen steder er tau-løkker en ren nødvendighet, da det er umulig å slå en plugg i bakken på grunn av fjellgrunn.

Tung vekt per plugg — 20 g.

God vekt per plugg — 15 g.

Ultralett vekt per plugg — under 10 g.

REPARASJONSSETT

VEKT

Jeg plasserte teltvekten helt til slutt, fordi jeg mener det er en konsekvens av alle egenskapene og oppgavene vi velger telt for, og ikke omvendt. Å sammenligne telt etter vekt gir bare mening blant modeller med tilsvarende bruksområde, pålitelighet og komfort. På den måten får vi utstyr som oppfyller kravene våre, og vi unngår skuffelsen over å måtte holde teltet oppe fra innsiden hele natten i sterk vind, eller at duken revner, stengene knekker, det blir iskaldt innvendig eller ikke er plass til utstyret osv.

Stor etterspørsel fra forbrukere presser produsentene til å redusere teltvekten på alle tenkelige måter. Naturligvis skjer dette ved å gjøre ting mindre, tynnere og strippet, og for at teltet skal tåle påkjenningene krever dette avanserte materialer og ny teknologi. Noen ganger er denne balansen vellykket, andre ganger ikke. Hos dyrere teltmerker som Hilleberg og Big Agnes treffer de oftere enn for eksempel NatureHike eller Normal. I jakten på lav vekt må du ikke glemme at teltet noen ganger er ditt eneste ly i en vill, vakker, men til tider ekstremt røff natur. Bruk utstyr som er tilpasset forholdene og kravene. Vektkutting kommer med erfaring, fordi du vet nøyaktig hva, når og hvordan du kan spare vekt. Men hvis du har lite erfaring: ikke jakt på det ultralette for enhver pris; velg heller litt ekstra margin og ta vare på deg selv.

BUTIKKOVERSIKT

For å gjøre det enklere å finne favoritteltet ditt, legger jeg ved lenker til produsenters nettsider, forhandlere og butikker i Russland.