FORORD
Målet med artikkelen er å gjennomgå egenskapene og finne det optimale turteltet for de aktuelle oppgavene. På grunn av soloturer søker jeg høy pålitelighet i teltene, og ser på dem som det eneste tilfluktsstedet som beskytter mot uvær og kompenserer for eventuelle feil underveis i de nordlige regionene av Russland.
Hensikten med turene er å nyte naturen, og derfor slår jeg oftest opp teltet på knauser, klipper og åpne vidder, slik at kveldsutsikten bringer glede og skjønnhet. Arbeidet hos Sport-Marafon har gitt solid kunnskap om teltkonstruksjoner, detaljer og materialer.
Med begrepet turtelt mener jeg modeller for fotturer i lavlandet, fjellturer, tindebestigning, samt sykkel- og padleturer.
Sammen med fjellstøvler, ryggsekk og sovepose inngår teltet i grunnutstyret som direkte påvirker sikkerhet og komfort på turen. Er du først bitt av basillen, vil både vanskegraden og mangfoldet av reisemål uvegerlig øke. Kanskje lønner det seg å tenke langsiktig med en gang og velge modeller som vil dekke behovene dine også i fremtiden.
BRUKSOMRÅDE OG SESONGER FOR TELT
Inndeling etter sesonger er et relativt begrep, for juli i nord i Khibiny-fjellene med mulig nattefrost og juli på Krim er to vidt forskjellige ting.
Og når man tenker på at teltprodusenter er basert i ulike land og tester kreasjonene sine i forskjellige klimasoner, med ulike tradisjoner for friluftsliv, blir også sesongforståelsen høyst ulik. Amerikanske merker som MSR og Big Agnes utvikler for eksempel telt tilpasset Pacific Crest Trail (4 230 km), som går gjennom California og Oregon hvor klimaet er forholdsvis varmt, infrastrukturen god og sikkerheten høy; her prioriteres minimal vekt, ettersom man ikke kan gå langdistanse med en 100-liters sekk på 25 kg. Skandinaviske merker som Hilleberg og Helsport konstruerer derimot teltene med tanke på nordiske forhold med kalde og forblåste somre, hvor selv de mest utpregede «sommermodellene» har tett duk fremfor netting i innerteltet.
Sesonger må alltid ses i sammenheng med teltets bruksområde. Her er en veiledende inndeling:
1. Årstid:
Vår – sommer – høst – vinter. Hvor sommer innebærer varme perioder uten langvarig nedbør. Vår – høst innebærer temperaturer ned mot frysepunktet, sterk vind, langvarig regn og noe snø. Vinter innebærer kuldegrader, store snømengder, snølast på teltet og svært kraftig vind.
Dersom teltet er merket som:
2-sesongs: i praksis en sommermodell, beregnet for bruk i lavlandet ved plussgrader.
3-sesongs: her er spennet størst, og for å forstå ytelsen må man se på både teltets formål og produsenten.
4-sesongs: først og fremst beregnet for vinterforhold og minusgrader. Maksimalt robuste for ulike oppgaver fra høyfjell til tundralandskap. Vår – sommer – høst – vinter, der sommeren faktisk kan være den minst behagelige tiden for disse teltene på grunn av begrenset ventilasjon, overdimensjonert slitestyrke og høyere vekt.
2. Bruksområde:
Ekstreme, alpine, ekspedisjonstelt, 4-sesongs.
Svært pålitelige. Konstruert for langvarig bruk under krevende værforhold. Tåler kraftig vind og store nedbørsmengder, motstår snøtyngde og lave temperaturer, og brukes i høyfjellet til fjellturer og alpinisme.
Kjennetegn: ytterduk helt ned til bakken eller stormklaffer, innertelt i tett stoff med minimalt med netting. Tre eller flere gjennomgående stenger med større diameter. Flere bardunfester. Produsert i de mest slitesterke og holdbare materialene. Gjennomsnittsvekt for et 2-personers telt er 2,7–3,5 kg. Stenger på 9 mm og over, ytterduk på ca. 40D, bunnduk på 70D og 190T. Betydningen av D og T forklares i kapittelet «YTTERDUK OG IMPREGNERING» lenger nede.
Kan brukes om sommeren, spesielt modeller med to innganger og kombinert myggnetting. Dette gir god ventilasjon ved nattetemperaturer rundt +20 °C. I modeller med én inngang kan det derimot bli klam luft.
Tur- og trekkingtelt, 3-sesongs.
Allsidige. Beregnet for bruk i fjellet og lavlandet. Tåler sterk vind, vedvarende regn og lett snøfall. Brukes til fjellturer, padling og sykkelturer.
Kjennetegn: ytterduk som enten går helt ned til bakken eller slutter litt høyere, av og til med stormklaffer. Innerteltet har en kombinasjon av tett stoff og netting (ofte 50/50 eller overvekt av tett stoff). To fullverdige stenger med enkel eller dobbel kryssing. Har gjerne rikelig med barduner. Produsert i pålitelige materialer. Gjennomsnittsvekt for et 2-personers telt er 2,2–3 kg. Ytterduk rundt 30D, bunnduk 60D, 190T.
Det mest allsidige og utbredte valget for turer i høyder opp til 3 000 moh.
Ultralette, superlette, 2-sesongs og 3-sesongs.
Lette. Beregnet for bruk i lavland og lavere fjellstrøk med moderat klima. Tåler middels vind og langvarig regn, men har mindre vannbestandighetsreserve. Brukes til løp, fotturer, padleturer og bikepacking.
Kjennetegn: kortere ytterduk, og innertelt dominert av netting. Utradisjonelle stangløsninger, vanligvis et navsystem (hub). Ingen eller kun én fullverdig stang. Laget av ultralette, tynne materialer. Gjennomsnittsvekt for et 2-personers telt er 700 g – 2 kg. Tynne stoffer i ytterduk (7D–20D) og bunn (15D–20D).
Man må være klar over at vektreduksjonen skjer på bekostning av stangledd og ved bruk av tynne tekstiler. Dette resulterer i en mindre vindstabil konstruksjon og kortere levetid. Ettersom hele innerteltet er av myggnetting, blåser vinden rett gjennom og teltet holder overhodet ikke på varmen. Sammen med de tynne materialene kan ikke dette gi tilstrekkelig sikkerhet i ustabilt fjellvær. På bildet vises teltet Big Agnes Fly Creek HV2, vekt 907 g.
RAMMEFORM
Y-form og varianter. Avkortede, ufullstendige stenger reduserer vekten og gir sammen med en tverrstang større innvendig romfølelse. Brukes i ultralette telt. Har lavere bruddstyrke og vindstabilitet. På grunn av spesialstenger og hub-ledd er denne konstruksjonen mer krevende å reparere i felt.
Kuppelform, ett kryssingspunkt. En klassisk form, ofte med en ekstra stang i toppen for forteltet eller en halvbue for å gi større inngangsparti. Selvstående konstruksjon som er sterk og romslig innvendig, og som takler snøtyngde best.
Kuppeltelt, dobbelt kryss. Finnes med ekstra tverrstang som utvider enten forteltet eller innvendig plass. På grunn av slik kryssing er det merkbart mindre plass inne i modeller uten ekstra stang, noe som gjør teltet varmere og enklere å varme opp med kroppsvarme. Mindre dimensjoner gjør det også lettere enn et vanlig kuppeltelt.
FESTEMETODE FOR STENGER
Kan festes til inner- eller ytterteltet. I stangkanaler eller med klips/kroker. Hvert alternativ har sine fordeler og ulemper. Deres kjennetegn:
Stengene festes til innerteltet
Denne metoden egner seg best for turer i lavlandet med et varmt og forholdsvis tørt klima. Det kan selvsagt også brukes i høyfjellet og om vinteren, men hovedhensikten er muligheten til kun å sette opp innerteltet.
- + Du kan sette opp kun innerteltet for å beundre nattehimmelen, spesielt i varmt og tørt vær;
- + Etter regn er det enkelt å ta av ytterteltet for tørking mens du pakker sammen. Alt utstyr forblir i innerteltet, og ytterduken rekker å tørke før den pakkes i sekken;
- - Ytterteltet kan ikke settes opp uavhengig av innerteltet. Jeg har aldri hatt behov for dette på tur, men noen kan finne det nyttig;
- - Ved oppsett i regnvær blir innerteltet vått. I slike tilfeller setter jeg det opp raskt ved lett regn, eller kaster ytterteltet over og jobber under det ved kraftig regn. Dette kan være en utfordring i svært regnfulle strøk og årstider.
Stengene festes til ytterteltet
Denne metoden er mer rettet mot regnfulle strøk med ruskevær og vinterturer. Den største fordelen er rask og enkel oppsetting.
- + I regnvær settes ytterteltet opp først, slik at innerteltet forblir tørt;
- + Du trenger ikke å koble fra innerteltet, noe som gjør pakkingen raskere og enklere. Dette sparer 2–4 minutter;
- - For å tørke etter regn må du hekte av innerteltet, og det tar lengre tid å pakke sammen;
- - Det kan være tungvint å hekte innerteltet på plass igjen.
Klips/kroker
- + Med et fornuftig antall kroker settes teltet raskt opp. På enkelte telt er det 18–20 kroker, noe som er overflødig og gjør oppsettet mer krevende;
- + Hvis krokene på innerteltet er festet med elastiske bånd, reduseres faren for å skade stengene innenfra hvis man lener seg mot teltveggen;
- - Hvis stengene festes til innerteltet og en stang knekker, er det stor fare for å rive opp duken med den brukne stangen som presses mot ytterteltet. Jeg har opplevd stangbrudd tre ganger, heldigvis lå de i stangkanaler og ikke på kroker. En revet teltduk er et trist syn på tur.
Stangkanaler
- + Ved stangbrudd holdes stangen på plass i kanalen, noe som gjør det mulig å ri av uværet uten å rive i stykker ytterteltet;
- + Robust konstruksjon der vind- og snølast fordeles jevnt. Innerteltet er mer stabilt, enkelt å flytte på og jevnt strammet;
- + Modeller med stangkanaler på ytterteltet gir de samme fordelene, i tillegg til raskt oppsett sammen med innerteltet, som ofte er opphengt med elastiske fester;
- - Dersom man lener seg hardt mot teltveggene innenfra, overføres det store krefter direkte til stengene. Det finnes ingen elastisk støtdemper slik som ved klips/kroker.
MATERIALER I TELTSTENGENE
Den vanligste løsningen er aluminium. Det brukes i de aller fleste telt og er det optimale valget.
Kort om materialene:
Aluminium. Lett, pålitelig, elastisk og enkelt å reparere. Den mest universelle og utbredte løsningen.
Stenger i teltsegmentet opp til 15 000 RUB er vanligvis umerkede og produsert i Kina; de har svakere egenskaper og knekker oftere, men det er ikke helkrise. Dyrere og anerkjente produsenter er: DAC (Sør-Korea), Yunan (Sør-Korea), Easton (USA). DAC er i dag den beste stangprodusenten!
Det finnes to hovedtyper legeringer:
- Alu 7001-T6. Fleksibel, bøyer seg noe uten å knekke, samtidig som den er lett og pålitelig. Brukes i 3-sesongs og enkelte 4-sesongstelt.
- Alu 7075-T9. Stiv, deformeres ikke, tåler vind- og snølast svært godt, er litt dyrere og litt tyngre. Brukes i 4-sesongstelt.
Glassfiber (fiberglass, durapol). Billig, halvannen gang tyngre enn aluminium, tåler temperatursvingninger dårlig, upålitelig og vanskelig å reparere i felten. Brukes i budsjettelt opp til 10 000 RUB eller i campingtelt; egner seg kun nær sivilisasjonen i lavlandet. EGNER SEG IKKE for fjellet.
Easton Syclone, et nytt komposittmateriale. Dette er fremtiden som banker på døren. Mer fleksibelt og sterkere enn aluminium, og 80 % mindre utsatt for deformasjon under belastning. I tester holdt det formen under belastning opp mot 136 km/t, i motsetning til 7075-T9-aluminium. Ingen av materialene knakk. Dyrere og mindre utbredt.
Karbon er dobbelt så lett som aluminium, svært stivt og krever høyteknologisk produksjon for ikke å bli sprøtt. Svært sjeldent.
Titan er lett, sterkt og elastisk. Den eneste ulempen er prisen, derfor brukes det sjelden.
Stål er altfor tungt og er bare aktuelt for campingtelt. Svært sjeldent.
Videoforedrag
Jeg delte erfaringer på et foredrag i turklubben; du kan se videoen for ekstra visuell forklaring.
INNGANG OG FORTELT
For 2-, 3- og 4-mannstelt trengs det to innganger og to fortelt
1 fortelt og 1 inngang brukes for å redusere teltets vekt, som regel i ultralette telt eller til fjellklatring. Hvis teltet er beregnet for to eller flere personer, reduserer dette bokomforten og ventilasjonen.
2 fortelt og 2 innganger. I det ene forteltet kan man lage mat på brenneren i regn, snø, vind, ved morgenlatskap og kveldstretthet uten å krype ut av soveposen, mens det andre forteltet kan brukes til inn- og utgang eller lagring av utstyr. Du slipper å forstyrre turpartneren under pakking, og viktigst av alt: to innganger sikrer god ventilasjon i varmen.
Fortsettelse i andre del av artikkelen:
Kommentarer (0)