Mestia — Ushguli
Tredagersferd, kan overnattes i gjesthuse på rutene i varmen sesong.
Avstand: fra byen Mestia til Ushguli er 55 km.
Før du begynner ferden, må du nødvendigvis besøke informasjonssentret, det ligger på hovedplassen i Mestia, og ta en karte, ta råd med deg om rutene. Etter en liten del av en bilrute går stien bratt oppover, og de første byene på veien er Zardlashi og Murshkeli. Det er ingen mennesker, rent av et tett følelse av gravsikker stille, etter ca. 10 minutter går jeg gjennom den smale stien i byen, forbi svaniske tårne og ser at hele byen er samlet på et åpent gård. Her er begravelse. På bordene er brød, to bord med brød, jeg blir møtt av blick fra eldre, nickar med hodet og skynder meg skyldfølt, ønsker ikke å stirre på folk.
Det er helt uvanlig at gravlundet ligger i byen selv, jeg hadde selv en uhyggelig opplevelse i Stepantsminda ved Kazbek. Da jeg måtte sette opp telt i mørket, var det en av de mest urolige nattene, det viser seg at gravlundet var 20 meter unna.
Når du kommer ut av byen, åpnes grønne beiter, dette er et bilde fra en bilde. Kuer beiter, fjell... rett Sveits)))
Når jeg passerer et annet by, merker jeg et svart silhuett ved et krummet hegn. En tung mann har slengt armer på en transversal stange og står stille... Jeg heyler, og det begynner en samtale. Mennesket spørrer, hvem, hva, hvor, til et punkt liker jeg det ikke, og stiller en motspørsmål: «Hva ville dere?»
— Jeg er grensevakt, hvis du går der, trenger du et tillatelse.
— Nei, jeg snur til Adishi. Min far er grensevakt, mellom annet.
— Så kom inn, hva står du og gjør?
— Nei, jeg må gå.
— Kom inn, kom inn.
Jeg presser meg inn med ryggsakk i et smalt port og går sammen til et bord i skyggen av trær.
Det sitter enda to svaner ved bordet, de snakker helt ikke norsk, de serverer øl og gir en tallrik med kjøtt.
Georgierne har et uvanlig talent for å spise gjestene. Du sier at dette glasset er det eneste, men så snart du drikker halvparten, fyller de hemmelig til topp og gjør utsikt til at det alltid har vært slik.
Det klarte likevel å stå opp, så raskt ble jeg beruset, kunne knapt heve ryggsakken. De utstyrte meg med epler, veldig surt, og jeg gikk videre å lete et sted å sove utenfor byen, for det begynte å bli skyet og kvelden nærmet seg.
Det var ingen like platformer, alt var under en vinkel, men det er heller ikke så viktig. Jeg venter under et tre, så snart regnen slår opp, og springer ut for å sette opp telt.
Det er en kilde her, som smaker som Borjomi. Jeg fyller opp i en flaske, kan kjenne gassene, som om det var en butikk.
Deretter skjedde dette... Nattene er i dette tidspunktet mørke, jeg sover tett, føler noe annet enn normalt gjennom søvnen, åpner øynene litt og ser at teltet ryster, noen slår seg veien inn til meg. Jeg tar opp en kniv og en lyspære, blir stille og lytter til stille. Nærme seg noens andedrett, kanskje det er noen fra byen... For ett øyeblikk blir alt stille, og så begynte tæltet å ryste igjen, nå er jeg helt sikker på at noe er galt… Sekundene av venting øker bare spenningen. Jeg bestemmer meg for å hoppe ut som en djevel fra et tabakksboks, med lyspære og kniv i hånden, for å overraske alle!
I praksis fikk jeg følgende: jeg legger lyspæra, gjennom skogene styrtet en knaskende lyd fra sømmen på søvnbæren, etter 5 sekunder — sømmen på det innsidenes tæltet (Gud, hvorfor så mange sømmer, jeg er allerede blitt oppdaget 10 ganger), sømmen på det ytre tæltet og hopper fremover med blote føtter, slår på lyspæra og holder min svenske sverd på 5 cm klar…).
Gjennom mørket blinker øyne… Et kuer ser på meg, med én føtter tangled i en vindstang. Et billede i oljer «En skremt gutt og et skogskuer på kvelden før torsdag». Det er underlig hvor fort vi blir vanvittig. På denne tur sovet jeg i et telt i to måneder og levde en rett vill livsstil. I løpet av tiden skjedde slike hendelser og enda voldsommere, men reaksjonen endret seg allerede. Daglige rykte ut fra teltet for å se hvem det var som trakk meg på nytt. Angsten som overfaller oss i teltet, er i de aller fleste tilfeller blad, fallende grener fra trær, dyr som ikke ønsker oss skade og til og med mennesker som har noe som er galt og leter etter hjelp eller har blitt forvekslet med ditt telt med noe annet.
Neste dag startet med en langtrukken oppstigning, det øverst måtte vi gå gjennom meget mistenkelige busker. Du vet, blad som i tropikene, fylt med fuktighet, overalt fuktighet, mangebenk, edderkopper, jeg forstod at jeg hadde forvekslet stien med en tørr ål.
Jeg løper gjennom buskene i hopet at de lokale beboere i Amazonen ikke klarer å fange på hår og ryggsakk, kommer ut på et felt etter GPS.
På et høylande bygges et skihotell. Vi må gå en liten del av veien, men deretter begynner den mest utsiktsrike plassen på ryggene. Etter ål går jeg ned i dalen, til høyre beiter hester, til venstre sitter en stor, men utilpasset ørn på en stein, og jeg tar av ryggsakk og faller på en høy av halm.
Inngangen til byen Adishi bevakkes av en grusom kalf. Da den så meg, angrep den straks med kjærlighet og kysset alle bena mine i halvtime.
Utsikten mot Adishi er bare kule, selv om tiden lar oss gå videre, men uten å tenke etter, leter jeg etter et vakkert sted for telt. Jeg setter opp leiren, observerer naturen, spiller med kalven. Det er en av de minst glemmer landskapene.
3. september. Nattemperaturen ble merkeleg kald, ca. +2 °C, vrokket hele natta, kom ut for å grave i skjorten.
I byen bor ca. fem familier, jeg møtte en lokal og han tilbød meg en hest for å gå over elven. Men hvorfor trenger jeg en hest når jeg har lange ben som er bløffet av grunn av nye strømper. Våre guttekjøpte en svensk maskin og laget et kvalitetsprodukt for rimelige penger. Disse er sommerstrømper, lettvektsstrømper med maksimalt fuktighetsavledning. Fullstendig bløte strømper kan trykkes ut og er fullstendig tørr på én minutt. Den eneste, men betydelige mangelen er de vertikale tverrstikkene på innsiden av strømpa, som renner på foten. Det viser seg at det kan renne ikke bare sko, men også feil strømper.
Jeg løste beinene med plaster og ikke før kl. 13:00 krypdte jeg til elven, som bruser fra isbreen. Ca. to timer lekte jeg et sted for å bro, men overalt er det dype, steinrike områder over knær med kraftig strøm. Det overflødige smeltingen av snø og is under solen hever vannnivået dobbelt, så jeg bestemmer meg for å vente på neste morgen. Desværre viste prognosen at veieren ble ødelagt, og det regnet hele natta og hele neste dagen. Kl. 8:00 hoppet jeg lett over steinene, uten å bytte til sandaler.
Fremover er passet, jeg stiger opp og føler vibrasjoner i brystet av det døde bruset fra isbreens bitene. Lyden er slik at den sprer seg over hele dalen. På passet er det vind og uavbrudden regn.
Med reisefelleskap fra elven bruser vi gjennom høy og bløt grøs. Fremover er det en skandinavisk landskap — hytter i skyene ved klif. Regnen gir oss muligheten til å se hvordan de overflødige kanalene i elvene deler fjellene.
Etter hvert dolket skyene veien, jeg ser på føttene og avskyldig fra skyen raser buller på full fart, i siste øyeblikk trykker jeg meg mot kanten. Etter bullene røyner kuer og en enorm ulvhod som en stille ridder.
Regnet går hele dagen. Vi kommer til byen og bestemmer oss for å overnatte i gjesthuset for å tørrfekte ting. Vi stopper i et svanisk hus, tøyer peppen, alt er som det skal være.
Nær Ushguli ser du at byen blomstrer. Feltene er beplantet, hester er overalt. Du kan klatre opp på en svanitårn som ikke ligger på privat eiendom. Det er klart at dette må ses med egne øyne.
Som jeg sa tidligere, kan du få en skriftlig karte over hele rutene i informasjonssentret i Mestia. Der er merket avfall i høyde og avstand.
De to siste årene har jeg fulgt projektet Trans Caucasian Trail (TCT). De har bestemt seg for å lage en verdensklar turiststier gjennom Kaukasus. Nå kan du gå helt fra Tshibry gjennom hele øvre Svani til Ushguli, dvs. hvis du vil øke km på stien, så bla på nettsiden. Når de fullfører prosjektet, går stien gjennom hele Georgia til Armenia. I øyeblikket har de oppdatert den delen jeg har passert, Mestia — Ushguli. Dvs. organisatorer og frilansere bygger broer og rengjør stier med kirk og sverd, merker og legger inn detaljert beskrivelse på nettsiden. Du kan bli med dem som frilanser.
Jeg legger til lenker, der kan du ta avfall i høyde og karte for utskrift, jeg legger til en lenke på nettsiden og umiddelbart på kart.
Fra Ushguli kan du gå på radiale utsatser, deres beskrivelse er i min artikkel nedenfor:
